Kapittel V (F00-F99) Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser
Inkl: Forstyrrelser i psykisk utvikling
Ekskl: symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted (R00-R99)
Merk: Konsulter merknad i årets Kodeveiledning for dette kapitlet.

Kategoriblokker
F00-F09 Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser
F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer
F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser
F30-F39 Affektive lidelser
F40-F48 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser
F50-F59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer
F60-F69 Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne
F70-F79 Psykisk utviklingshemming
F80-F89 Utviklingsforstyrrelser
F90-F98 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder
F99 Uspesifisert psykisk lidelse

Stjernekategorier
F00* Demens ved Alzheimers sykdom
F02* Demens ved andre sykdommer klassifisert annet sted

(F00-F09) Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser
Dette avsnittet omfatter en rekke psykiske lidelser som alle har en påviselig etiologi i hjernesykdom, hjerneskade eller annen skade som fører til dysfunksjon i hjernen. Dysfunksjonen kan være primær, som ved sykdommer og skader som direkte og selektivt påvirker hjernen, eller den kan være sekundær, som ved systemiske sykdommer og forstyrrelser som angriper hjernen bare som ett av flere involverte organer eller organsystemer.
Demens (F00-F03) er et syndrom som skyldes sykdom i hjernen, vanligvis kronisk eller progressivt, der flere høyere kortikale funksjoner blir forstyrret, herunder hukommelse, tenkeevne, orienteringsevne, forståelse, regneferdighet, læringskapasitet, språk og dømmekraft. Bevissthetsnivået er ikke redusert. Svekkelsen i kognitive funksjoner blir vanligvis ledsaget av, men kan også komme etter, svekkelser i følelsesmessig kontroll, sosial atferd eller motivasjon. Demens forekommer ved Alzheimers sykdom, karsykdom i hjernen og andre tilstander som primært eller sekundært påvirker hjernen.
Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi underliggende sykdom.
F00 * Demens ved Alzheimers sykdom (G30.-†)
Alzheimers sykdom er en primær degenerativ hjernesykdom av ukjent etiologi med karakteristiske nevropatologiske og nevrokjemiske kjennetegn. Lidelsen begynner vanligvis snikende og utvikler seg sakte, men jevnt over flere år.
F00.0 * Demens ved Alzheimers sykdom med tidlig debut (G30.0†)
Demens ved Alzheimers sykdom med debut før fylte 65 år, med relativt rask forverring og markerte multiple forstyrrelser i høyere kortikale funksjoner.
Inkl: Alzheimers sykdom, type 2
presenil demens, Alzheimers type
primær degenerativ demens av Alzheimers type, presenil debut
F00.1 * Demens ved Alzheimers sykdom med sen debut (G30.1†)
Demens ved Alzheimers sykdom med debut etter fylte 65 år, vanligvis sent i 70-årene eller senere, med langsom progresjon og med hukommelsessvikt som viktigste kjennetegn.
Inkl: Alzheimers sykdom, type 1
primær degenerativ demens av Alzheimers type, debut etter fylte 65 år
senil demens, Alzheimers type
F00.2 * Demens ved Alzheimers sykdom, atypisk eller blandet type (G30.8†) Atypisk demens, Alzheimers type F00.9 * Uspesifisert demens ved Alzheimers sykdom (G30.9†)
F01 Vaskulær demens
Vaskulær demens er en følge av hjerneinfarkt som skyldes karsykdom, herunder hypertensiv karsykdom i hjernen. Infarktene er vanligvis små, men har kumulativ virkning. Tilstanden debuterer vanligvis sent i livet.
Inkl: arteriosklerotisk demens
F01.0 Vaskulær demens med akutt debut
Utvikler seg raskt etter en rekke slag som skyldes trombose, emboli eller blødning i hjernen. I sjeldne tilfeller kan ett enkeltstående større infarkt være årsaken.
F01.1 Multiinfarktdemens
Begynner gradvis etter en rekke forbigående iskemiske episoder som fører til en opphopning av infarkter i hjerneparenkymet.
Inkl: hovedsakelig kortikal demens
F01.2 Subkortikal vaskulær demens
Omfatter tilfeller med hypertensjon i sykehistorien og områder med iskemisk ødeleggelse i den dype hvite substansen i hjernens hemisfærer. Hjernebarken er vanligvis intakt, og dette står i motsetning til det kliniske bildet, som kan ligne svært mye på demens ved Alzheimers sykdom.
F01.3 Blandet kortikal og subkortikal vaskulær demens F01.8 Annen spesifisert vaskulær demens F01.9 Uspesifisert vaskulær demens
F02 * Demens ved andre sykdommer klassifisert annet sted
Tilfeller av demens som skyldes, eller som antas å skyldes, andre årsaker enn Alzheimers sykdom eller karsykdom i hjernen. Demensen kan debutere når som helst i livet, men sjelden i høy alder.
F02.0 * Demens ved Picks sykdom (G31.0†)
Progressiv demens med debut midt i livet, kjennetegnet ved tidlige, langsomt progredierende personlighetsforandringer og sosial dysfunksjon, fulgt av svekkelse av intellekt, hukommelse og språkfunksjoner, med apati, eufori og noen ganger ekstrapyramidale fenomener.
F02.1 * Demens ved Creutzfeldt-Jakobs sykdom (A81.0†)
Progressiv demens med omfattende nevrologiske tegn, som skyldes spesifikke nevropatologiske forandringer som antas å skyldes overførbart agens. Debuterer vanligvis midtveis eller sent i livet, men kan inntreffe når som helst i voksen alder. Forløpet er subakutt, og fører til døden innen 1-2 år.
F02.2 * Demens ved Huntingtons sykdom (G10 †)
Demens som opptrer som del av en omfattende degenerasjon av hjernen. Lidelsen blir overført ved ett enkeltstående autosomalt dominant gen. Symptomene viser seg typisk først i 30- eller 40 års alder. Progresjonen er langsom, og fører vanligvis til døden innen 10-15 år.
Inkl: demens ved Chorea Huntington
F02.3 * Demens ved Parkinsons sykdom (G20 †)
Demens som utvikler seg under forløpet av konstatert Parkinsons sykdom. Ingen spesielle kliniske særtrekk er hittil påvist.
Inkl: demens ved:
    • Paralysis agitans
    • Parkinsonisme
F02.4 * Demens ved aids (hiv-infeksjon) [hiv-sykdom](B22.0†)
Demens som utvikler seg under forløpet av aids, og som ikke lar seg forklare ved noen annen sykdom eller tilstand som forekommer samtidig.
F02.8 * Demens ved andre spesifiserte sykdommer klassifisert annet sted Demens ved:
  • cerebral lipidose (E75.-†)
  • epilepsi (G40.-†)
  • hepatolentikulær degenerasjon (E83.0†)
  • hyperkalsemi (E83.5†)
  • hypotyreose, ervervet (E01.-†, E03.-†)
  • intoksikasjoner (T4n-T65†)
  • systemisk lupus erythematosus(M32.-†)
  • multippel sklerose (G35†)
  • nevrosyfilis (A52.1†)
  • niacinmangel [pellagra](E52†)
  • polyarteritis nodosa(M30.0†)
  • trypanosomiasis(B56.-†, B57.-†)
  • vitamin B12-mangel (E53.8†)
  • Wilsons sykdom (E83.0†)
  • uremi (N18.5†)
  • Demens med Lewy-legeme(r) (G31.8)
F03 Uspesifisert demens
  • Presenil demens INA
  • Presenil psykotisk lidelse INA
  • Senil demens INA
  • Senil deprimert eller paranoid type
  • Senil psykotisk lidelse INA
Primær degenerativ demens INA Bruk tilleggskode hvis aktuelt, for å angi delir eller akutt forvirringstilstand i tillegg til demens
Ekskl: senilitet INA(R54)
F04 Organisk amnestisk syndrom, (spesifikk hukommelseslidelse) ikke utløst av alkohol eller psykoaktive stoffer
Syndrom med markant svikt i korttids- og langtidshukommelse, mens umiddelbar erindring er bevart. Svekket evne til å lære nytt stoff og desorientering med hensyn til tid. Konfabulering kan være et uttalt fenomen, men persepsjon og andre kognitive funksjoner, inkludert intellekt, er vanligvis intakte. Prognosen avhenger av forløpet av den underliggende lidelsen.
Inkl: Korsakoffs psykose eller syndrom, ikke-alkoholisk
Ekskl: amnesi:
Korsakoffs syndrom:
    • alkoholutløst eller uspesifisert (F10.-)
    • utløst av andre psykoaktive stoffer (F11-F19 som alle har amnestisk syndrom med felles fjerdetegn .6)
F05 Delirium som ikke er utløst av alkohol eller andre psykoaktive stoffer
Organisk hjernesyndrom med uspesifikk årsak, som kjennetegnes av samtidig forstyrrelse av bevissthet og oppmerksomhet, persepsjon, tenkeevne, hukommelse, psykomotorisk atferd, følelsesliv og søvn-våkenhets-rytme. Varigheten er skiftende, og alvorlighetsgraden varierer fra mild til svært alvorlig.
Inkl: akutt eller subakutt:
    • forvirringstilstand (ikke-alkoholisk)
    • hjernesyndrom
    • infeksiøs psykotisk lidelse
    • organisk reaksjon
    • psykoorganisk syndrom
Ekskl: delirium tremens, alkoholutløst eller uspesifisert (F10)
F05.0 Delirium som ikke forekommer i forbindelse med demens F05.1 Delirium i forbindelse med demens
Bruk tilleggskode hvis aktuelt, for å angi type demens
F05.8 Annet spesifisert delirium
Delirium av annen og blandet opprinnelse
Postoperativt delirium
F05.9 Uspesifisert delirium
F06 Andre psykiske lidelser som skyldes skade eller dysfunksjon i hjernen eller fysisk sykdom
Omfatter forskjellige psykiske lidelser som årsaksmessig er knyttet til hjernefunksjonsforstyrrelse som skyldes primær hjernesykdom, systemisk sykdom som påvirker hjernen sekundært, eksogene giftige (toxiske) substanser eller hormoner, endokrine forstyrrelser eller andre somatiske lidelser.
Ekskl: psykiske lidelser forbundet med:
    • delirium(F05.-)
    • demens som klassifisert i (F00-F03)
psykiske lidelser som skyldes alkohol og andre psykoaktive stoffer (F10-F19)
F06.0 Organisk hallusinose
Forstyrrelse med vedvarende eller tilbakevendende hallusinasjoner, vanligvis visuelle eller auditive, som opptrer ved klar bevissthet, med eller uten sykdomserkjennelse. Hallusinasjonene kan videreutvikles til vrangforestillinger, men disse vil ikke dominere det kliniske bildet, og innsikten kan være bevart.
Inkl: organisk hallusinatorisk tilstand (ikke-alkoholisk)
Ekskl: alkoholisk hallusinose (F10.-)
schizofreni (F20.-)
F06.1 Organisk kataton lidelse
Tilstand kjennetegnet av nedsatt (stupor) eller økt (eksitasjon) psykomotorisk aktivitet i tilknytning til katatone symptomer. De psykomotoriske forstyrrelsene kan veksle mellom stupor og eksitasjon.
Ekskl: kataton schizofreni (F20.2)
stupor:
F06.2 Organisk paranoid lidelse [schizofrenilignende lidelse]
Lidelse der vedvarende eller tilbakevendende vrangforestillinger dominerer det kliniske bildet. Vrangforestillingene kan være ledsaget av hallusinasjoner. Symptomer som minner om schizofreni, som bisarre hallusinasjoner eller tankeforstyrrelser, kan være til stede.
Inkl: organisk vrangforestillingslidelse
schizofrenilignende psykotisk lidelse ved epilepsi
Ekskl: psykotisk lidelse:
    • akutt og forbigående (F23.-)
    • utløst av psykoaktive stoffer (F11-F19 med felles fjerdetegn .5)
    • vedvarende med vrangforestillinger (F22.-)
schizofreni (F20.-)
F06.3 Organiske affektive lidelser [stemningslidelser]
Lidelser kjennetegnet ved endring i stemningsleie eller affekt, vanligvis ledsaget av endring i det generelle aktivitetsnivået i depressiv, hypoman, manisk eller bipolar retning (se F30-F38), men som oppstår som følge av organisk lidelse.
Ekskl: affektive lidelser, ikke-organiske eller uspesifiserte (F30-F39)
F06.4 Organisk angstlidelse
Lidelse kjennetegnet ved de viktigste symptomene på generalisert angstlidelse (F41.1), panikklidelse (F41.0), eller en kombinasjon av begge, men som oppstår som følge av organisk lidelse.
Ekskl: angstlidelser, ikke-organiske eller uspesifiserte (F41.-)
F06.5 Organisk dissosiativ lidelse
Lidelse kjennetegnet ved delvis eller fullstendig tap av normal integrasjon mellom erindringer om fortiden, identitetsbevissthet, umiddelbare sanseinntrykk og kontroll av kroppsbevegelser (se F44.-), men som oppstår som følge av organisk lidelse.
Ekskl: dissosiative lidelser [konversjonslidelser], ikke-organiske eller uspesifiserte (F44.-)
F06.6 Organisk emosjonell labilitet [asteni]
Lidelse kjennetegnet ved følelsesmessig inkontinens eller labilitet, trettbarhet og tretthet, og en rekke ubehagelige fysiske fornemmelser (f eks svimmelhet) og smerter, men som oppstår som følge av organisk lidelse.
Ekskl: somatoforme lidelser, ikke-organiske eller uspesifiserte (F45.-)
F06.7 Lett organisk kognitiv lidelse
Lidelse kjennetegnet ved hukommelsessvikt, lærevansker og svekket evne til å konsentrere seg om en oppgave lenger enn i korte perioder. Det foreligger ofte en uttalt følelse av psykisk tretthet ved intellektuelle oppgaver, og innlæring oppleves subjektivt som vanskelig, selv når den er objektivt vellykket. Ingen av disse symptomene er så alvorlige at diagnosen demens (F00-F03) eller delirium (F05.-) kan stilles. Diagnosen skal bare stilles i tilknytning til en spesifisert legemlig sykdom, og ikke hvis noen av de psykiske lidelsene eller atferdsforstyrrelsene som er klassifisert i F10-F99 er til stede. Lidelsen kan inntreffe før, samtidig med eller etter en lang rekke infeksjoner og legemlige sykdommer, både i hjernen og systemisk, men det foreligger ikke nødvendigvis direkte holdepunkter for påvirkning av hjernen. Lidelsen kan skilles fra postencefalittisk syndrom (F07.1) eller postkommosjonelt syndrom (F07.2) ved annen etiologi, færre og som regel mildere symptomer, og vanligvis kortere varighet.
F06.8 Andre spesifiserte organiske psykiske lidelser Epileptisk psykotisk lidelse INA
Ekskl: kompleks partiell status epileptikus(G41.2)
F06.9 Uspesifisert organisk psykisk lidelse Organisk:
  • hjernesyndrom INA
  • psykisk lidelse INA
F07 Personlighetsforstyrrelser og atferdsforstyrrelser som skyldes sykdom, skade og dysfunksjon i hjernen
Personlighets- eller atferdsforandring som skyldes følgetilstand etter aktuell sykdom, skade eller dysfunksjon i hjernen.
F07.0 Organisk personlighetsforstyrrelse
Forstyrrelse kjennetegnet ved betydelig forandring av premorbid atferdsmønster, spesielt uttrykt i følelser, behov og impulser. Svikt i kognitive funksjoner og tenkeevne, samt endret seksualatferd kan også være del av det kliniske bildet.
Inkl: frontallappssyndrom
limbisk epileptisk personlighetssyndrom
lobotomisyndrom
organisk pseudopsykopatisk personlighet
organisk pseudoretardert personlighet
postleukotomisyndrom
Ekskl: postencefalittisk syndrom (F07.1)
postkommosjonelt syndrom (F07.2)
spesifikk personlighetsforstyrrelse (F60.-)
varig personlighetsforandring etter:
    • katastrofeopplevelse (F62.0)
    • psykisk lidelse (F62.1)
F07.1 Postencefalittisk syndrom
Uspesifikke og skiftende atferdsendringer etter gjennomgått virusencefalitt eller bakteriell encefalitt. Tilstanden er reversibel, til forskjell fra organisk personlighetsforstyrrelse.
Ekskl: organisk personlighetsforstyrrelse (F07.0)
F07.2 Posttraumatisk hjernesyndrom
Syndrom etter hodeskade (vanligvis med bevissthetstap), og som omfatter en rekke forskjellige symptomer, som hodepine, svimmelhet, tretthet, irritabilitet, vansker med konsentrasjon og utførelse av intellektuelle oppgaver, hukommelsessvikt, søvnløshet og redusert toleranse for stress, følelsesmessig belastning eller alkohol.
Inkl: postkommosjonelt syndrom
postkontusjonelt syndrom (encefalopati)
Ekskl: akutt hjernerystelse (S06.0)
F07.8 Andre spesifiserte organiske personlighets- og atferdsforstyrrelser Organisk affektiv lidelse knyttet til høyre hjernehalvdel F07.9 Uspesifisert organisk personlighets- og atferdsforstyrrelse Organisk psykosyndrom
F09 Uspesifisert organisk eller symptomatisk psykisk lidelse
Inkl: psykose organisk INA
psykose symptomatisk INA
Ekskl: psykotisk lidelse INA(F29)
(F10-F19) Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer
Denne delen inneholder ulike lidelser med forskjellig alvorlighetsgrad og klinisk utforming, men som alle har det fellestrekket at de kan henføres til bruk av en eller flere psykoaktive stoffer som kan være medisinsk forskrevet eller ikke. Det tredje tegnet i sykdomskoden identifiserer aktuelt stoff, og fjerdetegnet spesifiserer klinisk tilstand. Kodene brukes som angitt for hvert spesifisert stoff, men det må bemerkes at ikke alle koder på fjerdetegnsnivå kan benyttes for alle stoffer.
Identifikasjonen av det psykoaktive stoffet bør bygge på så mange informasjonskilder som mulig. Dette omfatter selvrapportering, analyse av prøver fra blod og andre kroppsvæsker, karakteristiske fysiske og psykiske symptomer, kliniske tegn og atferd, samt andre holdepunkter, for at pasienten er i besittelse av et visst stoff eller komparentopplysninger. Mange bruker mer enn én type psykoaktivt stoff. Når det er mulig, skal hoveddiagnosen kodes etter det stoffet eller klassen av stoffer som har forårsaket eller bidratt mest til det aktuelle kliniske syndromet. Andre diagnoser skal kodes når andre psykoaktive stoffer har blitt inntatt i intoksikasjonsdoser (felles fjerdetegn .0) eller i en grad som medfører skade (felles fjerdetegn .1), avhengighet (felles fjerdetegn .2) eller andre lidelser (felles fjerdetegn .3-.9).
Bare i tilfeller der mønsteret for stoffinntaket er kaotisk og tilfeldig, eller der man ikke kan skille effekten av forskjellige psykoaktive stoffer fra hverandre, skal diagnosen lidelser som skyldes bruk av flere stoffer (F19.-) brukes.
Ekskl: misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer (F55)

Følgende underklassifikasjon på fjerdetegnsnivå kan brukes for kategoriene F10-F19:

.0 Akutt intoksikasjon
Tilstand som skyldes inntak av et psykoaktivt stoff som resulterer i forstyrrelser av bevissthetsnivå, kognisjon, persepsjon, følelser eller atferd, eller andre psykofysiologiske funksjoner og reaksjoner. Forstyrrelsen er direkte relatert til de akutte farmakologiske effektene av stoffet, og går fullstendig tilbake med unntak av når vevsskade eller andre komplikasjoner har oppstått. Komplikasjonene kan omfatte traumer, aspirasjon av oppkast, delirium, koma, kramper eller andre medisinske komplikasjoner. Komplikasjonene avhenger av stoffets farmakologiske egenskaper og administrasjonsmåten.
Inkl: akutt beruselse (ved alkoholisme)
«bad trips» (narkotiske stoffer)
beruselse INA
patologisk intoksikasjon, rus
transe og besettelse ved intoksikasjon med psykoaktive stoffer
Ekskl: forgiftning med legemidler og biologiske substanser (T4n-T50)
.1 Skadelig bruk
Bruk av psykoaktive stoffer i et mønster som gir helseskade. Skaden kan være somatisk (som i tilfeller av hepatitt som følge av egenadministrerte injeksjoner av psykoaktive stoffer), eller psykisk (f eks episoder med depressiv lidelse etter betydelig alkoholkonsum).
Inkl: misbruk av psykoaktivt stoff
.2 Avhengighetssyndrom
En rekke atferdsmessige, kognitive og fysiologiske fenomener som utvikler seg etter gjentatt stoffbruk. Vanligvis har brukeret sterkt ønske om å ta stoffet, vansker med å kontrollere bruken av den, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser, stoffbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser, økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand. Avhengighetssyndromet kan dreie seg om et spesifikt psykoaktivt stoff (f eks tobakk, alkohol eller diazepam), om en gruppe stoffer (f eks opiater) eller et bredere spekter av farmakologisk forskjellige psykoaktive stoffer.
Inkl: dipsomani
kronisk alkoholisme
stoffavhengighet
.3 Abstinenstilstand
En gruppe symptomer av variabel sammensetning og alvorlighet som oppstår ved absolutt eller relativt opphør av inntak av et psykoaktivt stoff etter vedvarende bruk av stoffet. Abstinenstilstandens start og forløp er tidsbegrenset og avhengig av type psykoaktivt stoff og inntatt dose like før inntaket tok slutt eller ble redusert. Abstinenstilstanden kan ledsages av kramper.
.4 Abstinenstilstand med delirium
En tilstand der abstinens som definert ved det felles fjerdetegnet .3 er komplisert med delirium som definert i F05.-. Kramper kan også forekomme. Dersom organiske faktorer også synes å spille en etiologisk rolle, skal tilstanden klassifiseres som F05.8.
Inkl: delirium tremens (alkoholindusert)
.5 Psykotisk lidelse
En gruppe psykotiske symptomer som opptrer under eller etter bruk av et psykoaktivt stoff, men som ikke kan forklares ved akutt intoksikasjon alene og som ikke er del av en abstinenstilstand. Lidelsen kjennetegnes av hallusinasjoner (typisk hørsel, men ofte mer enn én sansemodalitet), perseptuelle forstyrrelser, vrangforestillinger (ofte av paranoid natur), psykomotorisk forstyrrelse (eksitasjon eller stupor), og unormale følelser som kan variere fra intens frykt til ekstase. Sensoriet er vanligvis klart, men det kan være noe bevissthetssvekkelse uten alvorlig forvirring.
Inkl: alkoholisk hallusinose
alkoholisk paranoia
alkoholisk psykotisk lidelse INA
alkoholisk sjalusi
Ekskl: residual- eller sent innsettende psykotisk lidelse fremkalt av alkohol eller annet psykoaktivt stoff (F10-F19 med .7 som felles fjerdetegn)
.6 Amnestisk syndrom
Syndrom preget av kronisk og fremtredende svekkelse av korttids- og langtidshukommelse. Umiddelbar erindring er vanligvis bevart, og korttidshukommelsen er mer forstyrret enn langtidshukommelsen. Det foreligger vanligvis forstyrrelser av tidssans og oppfattelse av tidligere hendelsesrekkefølge, og likedeles ved innlæring av nytt materiale. Tydelig konfabulering kan også forekomme. Andre kognitive funksjoner er vanligvis ganske godt bevart, og amnestiske defekter er vanligvis langt mer uttalt enn andre forstyrrelser.
Inkl: amnestisk lidelse, alkohol- eller stoffremkalt
Korsakoffs psykose eller syndrom fremkalt av alkohol eller andre psykoaktive stoffer eller uspesifisert
Bruk om ønskelig tilleggskode (E51.2G32.8*) når tilstanden er forbundet med Wernickes encefalopati eller syndrom.
Ekskl: ikke-alkoholisk Korsakoffs psykose eller syndrom (F04)
.7 Residual tilstand eller sent innsettende psykotisk lidelse
Lidelse der forandringer av kognisjon, følelser, personlighet eller atferd fremkalt av alkohol eller psykoaktive stoffer vedvarer så lenge at det ikke utelukkende er en direkte effekt av stoffet. Lidelsens utbrudd må være direkte forbundet med bruk av det psykoaktive stoffet. Tilfeller der det første utbruddet av lidelsen skjer senere enn episodene med slik stoffbruk, skal bare kodes her hvis det foreligger klare og sterke holdepunkter for å knytte lidelsen til restvirkninger av det psykoaktive stoffet. «Flashbacks» kan skilles delvis fra psykotiske tilstander gjennom sin episodiske natur, svært korte varighet og ved sin gjentagelse av tidligere erfaringer knyttet til alkohol eller psykoaktive stoffer.
Inkl: alkoholisk demens INA
demens og andre mildere former av vedvarende svekkelse av kognitive funksjoner
«flashbacks»
kronisk alkoholbasert hjernesyndrom
posthallusinogen persepsjonsforstyrrelse
residual affektiv lidelse (stemningslidelse)
residualforstyrrelse av personlighet og atferd
sent innsettende psykotisk lidelse fremkalt av psykoaktive stoffer
Ekskl: alkohol- eller psykoaktivt stoff-indusert:
    • Korsakoffs syndrom (F10-F19 med felles fjerdetegn .6)
    • psykotiske lidelser (F10-F19 med felles fjerdetegn .5)
.8 Andre spesifiserte psykiske lidelser eller atferdsforstyrrelser
.9 Uspesifisert psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse

F10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol (se innledende tekst i kategoriblokk F10-F19 for underinndeling) F11 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av opiater (se innledende tekst i kategoriblokk F10-F19 for underinndeling) F12 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av cannabinoider (se innledende tekst i kategoriblokk F10-F19 for underinndeling) F13 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av sedativa og hypnotika (se innledende tekst i kategoriblokk F10-F19 for underinndeling) F14 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av kokain (se innledende tekst i kategoriblokk F10-F19 for underinndeling) F15 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av andre stimulanter, inklusive kaffein (se innledende tekst i kategoriblokk F10-F19 for underinndeling) F16 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av hallusinogener (se innledende tekst i kategoriblokk F10-F19 for underinndeling) F17 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av tobakk (se innledende tekst i kategoriblokk F10-F19 for underinndeling) F18 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flyktige løsemidler (se innledende tekst i kategoriblokk F10-F19 for underinndeling) F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flere stoffer (se innledende tekst i kategoriblokk F10-F19 for underinndeling)
Kategorien skal brukes når to eller flere kjente stoffer brukes, men det er umulig å si hvilket stoff som bidrar mest til lidelsen. Kategorien skal også brukes når den eksakte identiteten til noen av, eller alle, de psykoaktive stoffene er usikker eller ukjent, siden mange som bruker flere stoffer heller ikke selv vet i detalj hva de tar.
Inkl: stoffmisbruk INA
(F20-F29) Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser
Dette avsnittet omfatter schizofreni som det viktigste medlemmet av gruppen, schizotyp lidelse, vedvarende paranoide lidelser og en stor gruppe av akutte og forbigående psykotiske lidelser. Schizoaffektive lidelser er beholdt her til tross for at syndromet er kontroversielt.
F20 Schizofreni
Generelt kjennetegnes de schizofrene lidelsene av fundamentale og karakteristiske endringer av tenkning og persepsjon, og av inadekvat eller avflatet affekt. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt, selv om en viss kognitiv forstyrrelse kan utvikles over tid. De viktigste psykopatologiske fenomenene omfatter tankeekko, tankepåføring eller tanketyveri, tankekringkasting, vrangforestillinger når det gjelder persepsjon og kontroll, influens eller passivitetsbevissthet, hallusinatoriske stemmer som kommenterer eller diskuterer pasienten i tredje person, tankeforstyrrelser og negative symptomer.
Schizofrene lidelsers forløp kan være kontinuerlig eller episodisk med progredierende eller stabil defekt, eller det kan være en eller flere episoder med fullstendig eller delvis remisjon. Diagnosen schizofreni skal ikke stilles hvis det foreligger uttalte depressive eller maniske symptomer, unntatt der schizofrenisymptomene var tilstede før den affektive lidelsen. Diagnosen schizofreni skal heller ikke stilles ved åpenbar hjerneorganisk sykdom eller under intoksikasjon eller abstinens. Lignende lidelser som utvikler seg ved epilepsi eller annen hjerneorganisk sykdom skal klassifiseres under F06.2, og de som er fremkalt av psykoaktive stoffer under F10-F19 med felles fjerdetegn .5.
Ekskl: schizofren reaksjon (F23.2)
schizofreni:
    • akutt - cyklisk (F25.2)
    • akutt (udifferensiert) (F23.2)
schizotyp lidelse (F21)
F20.0 Paranoid schizofreni
Paranoid schizofreni domineres av relativt stabile, vrangforestillinger (ofte paranoide), som vanligvis er ledsaget av hallusinasjoner, særlig for hørsel, og perseptuelle forstyrrelser. Forstyrrelser av affekt (evt i følelseslivet), vilje og tale, og katatone symptomer er enten fraværende eller lite fremtredende.
Inkl: parafreni
Ekskl: paranoia(F22.0)
paranoid involusjonslidelse (F22.8)
F20.1 Hebefren schizofreni
Schizofreni med fremtredende affektive forandringer, flytende og fragmenterte vrangforestillinger og hallusinasjoner, uansvarlig og uforutsigbar atferd og ofte aparte manerer. Stemningen er overflatisk og inadekvat, tankegangene uorganisert og talen usammenhengende. Det foreligger tilbøyelighet til sosial tilbaketrekking. Prognosen er vanligvis dårlig, som følge av rask utvikling av «negative» symptomer, som særlig følelsesavflatning og tap av viljestyrken. Vanligvis skal hebefreni bare diagnostiseres hos ungdom og unge voksne.
Inkl: disorganisert schizofreni
hebefreni
F20.2 Kataton schizofreni
Kataton schizofreni preges av fremtredende motoriske forstyrrelser som kan veksle mellom ytterpunkter som hyperkinesi og stupor, eller automatisk lydighet og negativisme. Tvungne kroppsstillinger eller holdninger kan opprettholdes i lang tid. Episoder med voldsom uro kan være et fremtredende kjennetegn. De katatone fenomenene kan være ledsaget av en drømmelignende (oneiroid) tilstand med livlige sceniske hallusinasjoner.
Inkl: kataton stupor
schizofren:
    • katalepsi
    • katatoni
    • flexibilitas cerea
F20.3 Udifferensiert schizofreni
Psykotiske lidelser som oppfyller de generelle diagnostiske kriteriene for schizofreni, men som ikke passer med noen av beskrivelsene under F20.0-F20.2, eller som frembyr symptomer på mer enn én av dem uten at et spesielt sett diagnostiske kriterier dominerer.
Atypisk schizofreni
Ekskl: akutt schizofreni-lignende psykotisk lidelse (F23.2)
kronisk udifferensiert schizofreni (F20.5)
post-schizofren depresjon (F20.4)
F20.4 Post-schizofren depresjon
Depresjonsperiode som kan være langvarig, som oppstår etter en schizofren lidelse. Noen symptomer på schizofreni, enten «positive» eller «negative» må fortsatt være til stede, men dominerer ikke lenger det kliniske bildet. Disse depressive tilstandene ledsages av økt selvmordsrisiko. Hvis pasienten ikke lenger har symptomer på schizofreni, skal diagnosen være depressiv episode (F32.-). Hvis symptomene på schizofreni fortsatt er blomstrende og fremtredende, skal diagnosen være den undergruppen av schizofreni som passer (F20.0-F20.3).
Inkl: post-schizofren depresjon
F20.5 Residual schizofreni
Kronisk stadium i schizofreniutviklingen der det har vært en klar progresjon fra et tidlig stadium til et senere stadium, preget av langvarige, men ikke nødvendigvis irreversible, «negative» symptomer i form av psykomotorisk retardasjon, liten aktivitet, følelsesavflatning, passivitet og manglende initiativ, ordfattig eller innholdsfattig tale, dårlig non-verbal kommunikasjon gjennom ansiktsuttrykk, øyekontakt, stemmemodulering og kroppsholdning, dårlige sosiale ferdigheter og dårlig evne til å ta vare på seg selv.
Inkl: kronisk udifferensert schizofreni
«restzustand» (schizofren)
schizofren residualtilstand
F20.6 Enkel schizofreni
Lidelse med en snikende og progressiv utvikling av rar atferd, manglende evne til å møte samfunnets krav og svekkelse av alle ferdigheter. De karakteristiske negative symptomene ved residual schizofreni, som følelsesavflatning og tap av viljestyrke, utvikler seg uten forutgående tydelige psykotiske symptomer.
F20.8 Andre spesifiserte typer schizofreni
Inkl: cenestopatisk schizofreni
schizofreniform:
    • lidelse INA
    • psykotisk lidelse INA
Ekskl: kortvarige schizofreniforme lidelser (F23.2)
F20.9 Uspesifisert schizofreni
F21 Schizotyp lidelse
Lidelse kjennetegnet av eksentrisk atferd og forstyrrelser i tanke- og følelsesliv, som ligner de man ser ved schizofreni, men uten klare eller typiske schizofrenisymptomer på noe tidspunkt. Symptomene kan omfatte følelseskulde eller upassende følelser, rar eller eksentrisk atferd, tilbøyelighet til sosial tilbaketrekning, paranoide eller bisarre idéer som ikke utvikler seg til klare vrangforestillinger, tvangspreget grubling, tankeforstyrrelser og sansemessige forstyrrelser, periodevis forbigående nærpsykotiske episoder med intense illusjoner, hørsels- eller andre hallusinasjoner og idéer på grensen av vrangforestillinger, som vanligvis inntreffer uten ytre provokasjon. Det er ingen klar debut, og utvikling og forløp er vanligvis som ved personlighetsforstyrrelser.
Inkl: «borderline» schizofreni
latent schizofren reaksjon
latent schizofreni
prepsykotisk schizofreni
prodromal schizofreni
pseudonevrotisk schizofreni
pseudopsykopatisk schizofreni
schizotyp personlighetsforstyrrelser
Ekskl: Aspergers syndrom (F84.5)
schizoid personlighetsforstyrrelse (F60.1)
F22 Paranoide psykoser (vedvarende vrangforestillingslidelser)
Omfatter ulike lidelser der vedvarende vrangforestillinger utgjør det eneste, eller det mest fremtredende kliniske trekk, og som ikke kan klassifiseres under organisk lidelse, schizofreni eller affektiv lidelse. Vrangforestillingslidelser som har vart mindre enn 2-3 måneder bør foreløpig klassifiseres under F23.-.
F22.0 Paranoid psykose (vrangforestillingslidelse)
Merk: Lidelse kjennetegnet av utvikling av enten en enkeltstående vrangforestilling eller et sett beslektede vrangforestillinger som vanligvis er vedvarende og noen ganger også livsvarige. Vrangforestillingenes innhold varierer sterkt, men typisk innhold kan være: forfølgelse, grandiositet, erotomani, sjalusi, kverulans, forgiftning, smitte eller sykdom (ikke-bisarre vrangforestillinger). Både klar og vedvarende hørselshallusinose (stemmer), symptomer på schizofreni, som vrangforestillinger om kontroll eller markert følelsesavflatning, eller klare holdepunkter for hjernesykdom er uforenlig med denne diagnosen. Periodiske eller forbigående hørselshallusinasjoner, særlig hos eldre pasienter, utelukker ikke diagnosen hvis de ikke er typisk schizofrenilignende og bare utgjør en liten del av det totale kliniske bildet.
Inkl: parafreni (sen)
paranoia
paranoid tilstand
«sensitiver Beziehungswahn»
Ekskl: paranoid:
    • personlighetsforstyrrelse (F60.0)
    • psykogen reaksjon (F23.3)
    • psykotisk lidelse psykogen (F23.3)
    • reaksjon (F23.3)
    • schizofreni (F20.0)
F22.8 Andre spesifiserte paranoide psykoser
Lidelser der én eller flere vrangforestillinger ledsages av vedvarende hallusinatoriske stemmer eller av schizofrenisymptomer som ikke gir grunnlag for den diagnosen (F20.-).
Inkl: dysmorfofobi, psykotisk
kverulantparanoia
paranoid involusjonslidelse
F22.9 Uspesifisert paranoid psykose
F23 Akutte og forbigående psykoser
Heterogen gruppe lidelser kjennetegnet av akutt innsettende psykotiske symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner og sansebedrag, og med uttalte avvik fra vanlig atferd. Akutt innsettelse defineres her som en raskt økende utvikling av et klart patologisk klinisk bilde i løpet av to uker eller mindre. Det foreligger ingen holdepunkter for organiske årsaksfaktorer ved disse lidelsene. Rådvillhet og forvirring er ofte tilstede, men desorientering med hensyn til tid, sted og egen person er ikke tilstrekkelig vedvarende eller alvorlig til å rettferdiggjøre diagnosen organisk delirium (F05.-). Full helbredelse oppnås gjerne innen få måneder, og ofte i løpet av få uker eller dager. Hvis lidelsen vedvarer ut over 2-3 måneder, må diagnosen endres. Lidelsen kan i noen tilfeller være forbundet med akutte påkjenninger, vanligvis definert som belastende livshendelse, som har inntruffet en til to uker før lidelsens debut.
F23.0 Akutt polymorf psykose (non-schizofreniform)
Akutt psykose med åpenbare hallusinasjoner, vrangforestillinger og sansebedrag som varierer betydelig fra dag til dag og ofte fra time til time. Følelsesmessig turbulens med intens forbigående følelse av lykke eller ekstase, angst og irritasjon, forekommer også ofte. Mangfoldet og skiftningene er typiske for det samlede kliniske bildet, og de psykotiske symptomene gir ikke grunnlag for diagnosen schizofreni (F20.-). Disse psykosene har ofte akutt debut, utvikler seg raskt over få dager, og symptomene forsvinner raskt og endelig. Hvis symptomene vedvarer, skal diagnosen endres til paranoid psykose (F22.-).
Inkl: cykloid psykose uten symptomer på schizofreni eller uspesifisert
reaktiv psykose uten symptomer på schizofreni eller uspesifisert
F23.1 Akutt polymorf schizofreniform psykose
Psykotisk lidelse med det mangfoldige og skiftende kliniske bildet som beskrevet under F23.0. Til tross for mangfoldet er også noen typiske schizofrenisymptomer til stede det meste av tiden. Hvis symptomene på schizofreni vedvarer, skal diagnosen endres til schizofreni (F20.-).
Inkl: cykloid psykotisk lidelse med symptomer på schizofreni
reaktiv psykotisk lidelse med symptomer på schizofreni
F23.2 Akutt schizofrenilignende psykose
Akutt psykotisk lidelse med relativt stabile psykotiske symptomer som gir grunnlag for diagnosen schizofreni, men som har vart mindre enn en måned. De mangfoldige symptomene nevnt under F23.0 er ikke til stede. Hvis symptomene på schizofreni vedvarer, skal diagnosen endres til schizofreni (F20.-).
Inkl: akutt (udifferensiert) schizofreni
kortvarig schizofreniform:
    • lidelse
    • psykose
oneirofreni
schizofren reaksjon
Ekskl: organisk vrangforestillingslidelse (F06.2)
schizofreniform lidelse INA(F20.8)
F23.3 Akutt paranoid psykose
Akutte psykotiske lidelser der relativt stabile vrangforestillinger eller hallusinasjoner dominerer det kliniske bildet, men ikke gir grunnlag for diagnosen schizofreni (F20.-). Hvis vrangforestillingene vedvarer, skal diagnosen endres til paranoid psykose (F22.-).
Inkl: paranoid reaksjon
psykogen paranoid psykose
F23.8 Akutt forbigående psykose, annen type
Alle andre spesifikke akutte psykotiske lidelser uten holdepunkter for organiske årsaksforhold og som ikke gir grunnlag for klassifikasjon under F23.0-F23.3.
F23.9 Akutt forbigående psykose, uspesifisert Kortvarig reaktiv psykotisk lidelse INA Reaktiv psykotisk lidelse
F24 Indusert psykose (vrangforestillingslidelse)
Vrangforestillingslidelse som deles av to eller flere personer som er nært knyttet til hverandre følelsesmessig. Bare en av personene har en ekte psykotisk lidelse, men vrangforestillingene er indusert i de(n) andre og forsvinner vanligvis når personene atskilles.
Inkl: «folie à deux» (dobbeltgalskap)
indusert:
    • paranoid lidelse
F25 Schizoaffektive lidelser (schizoaffektive psykoser)
Episodiske lidelser der symptomer på både affektive lidelser og schizofreni er fremtredende, men som ikke gir grunnlag for slike diagnoser. Andre tilstander der affektive symptomer kommer i tillegg til en eksisterende schizofreni, eller sameksisterer eller veksler med paraniode psykoser av andre typer, klassifiseres under F20-F22. Stemningsinkongruente vrangforestillinger ved en stemningslidelse gir ikke grunnlag for diagnosen schizoaffektiv lidelse.
F25.0 Schizoaffektiv lidelse, manisk type
Lidelse der symptomer både på schizofreni og mani er fremtredende, men ikke slik at sykdomsepisoden gir grunnlag for diagnosen schizofreni eller manisk episode. Diagnosen skal brukes for både enkeltstående og tilbakevendende lidelser der de fleste episodene er av schizoaffektiv, manisk type.
Inkl: schizoaffektiv psykose, manisk type
schizofreniform psykose, manisk type
F25.1 Schizoaffektiv lidelse, depressiv type
Lidelse der symptomer både på schizofreni og depresjon er fremtredende, men ikke slik at sykdomsepisoden gir grunnlag for diagnosen schizofreni eller depressiv episode. Denne diagnosen skal brukes for både enkeltstående og tilbakevendende lidelser der de fleste episodene er av schizoaffektiv, depressiv type.
Inkl: schizoaffektiv psykose, depressiv type
schizofreniform psykose, depressiv type
F25.2 Schizoaffektiv lidelse, blandet manisk-depressiv type Blandet schizofren og stemningspreget psykotisk lidelse Cyklisk schizofreni F25.8 Andre spesifiserte schizoaffektive lidelser F25.9 Uspesifisert schizoaffektiv lidelse Schizoaffektiv psykose INA
F28 Andre ikke-organiske psykoser
Lidelser med vrangforestillinger eller hallusinasjoner som ikke gir grunnlag for diagnosen schizofreni (F20.-), paranoid psykose (F22.-), akutte og forbigående psykoser (F23.-), psykotiske former av manisk episode (F30.2) eller alvorlig depressiv episode (F32.3).
Inkl: kronisk hallusinatorisk psykose
F29 Uspesifisert ikke-organisk psykose Psykose INA
Ekskl: organisk eller symptomatisk psykose INA(F09)
psykisk lidelse INA(F99)
(F30-F39) Affektive lidelser stemningslidelser
Dette avsnittet omfatter lidelser der den fundamentale forstyrrelsen er en endring i affekt eller stemningsleie til depresjon (med eller uten ledsagende angst) eller heving av stemningsleiet. Stemningsforandringen ledsages vanligvis av en forandring i det generelle aktivitetsnivået. De fleste andre symptomene er enten sekundære eller kan lett forstås i sammenheng med endringen i stemningsleie og aktivitet. De fleste av disse lidelsene har tibakevendende tendens, og enkeltepisodene blir ofte utløst av belastende livshendelser eller situasjoner.
F30 Manisk episode
Alle underkategoriene i denne kategorien skal bare brukes ved enkeltstående episoder. Hypomane eller maniske episoder hos personer som har hatt en eller flere tidligere affektive episoder (depressive, hypomane, maniske eller blandede), skal kodes som bipolare lidelser (F31.-).
Inkl: bipolar lidelse, enkeltstående manisk episode
F30.0 Hypomani
Lidelse kjennetegnet ved vedvarende lett heving av stemningsleiet, økt energi og aktivitet, som regel en sterk opplevelse av velvære og fysisk og psykisk effektivitet. Økt omgjengelighet, pratsomhet, overdreven fortrolighet, økt seksuell energi og redusert søvnbehov er ofte til stede, men ikke i en slik grad at det fører til alvorlige vansker i arbeidet eller til sosial avvisning. Irritabilitet, innbilskhet og brautende atferd/opptreden kan erstatte den mer vanlige euforiske utadvendthet. Forstyrrelsene i stemningsleie og atferd ledsages ikke av hallusinasjoner eller vrangforestillinger.
F30.1 Mani uten psykotiske symptomer
Stemningsleiet er hevet slik at det ikke harmonerer med pasientens situasjon, og kan variere fra bekymringsløs jovialitet til nesten ukontrollerbar oppstemthet. Oppstemtheten ledsages av økt energi som fører til overaktivitet, taleflom og nedsatt søvnbehov. Oppmerksomheten kan ikke holdes fast, og personen lar seg lett distrahere. Selvfølelsen er ofte økt, med grandiositet og overdreven selvtillit. Tap av normale sosiale hemninger kan føre til atferd som er lettsindig, dumdristig eller upassende og utypisk for personen.
F30.2 Mani med psykotiske symptomer
I tillegg til det kliniske bildet beskrevet i F30.1, er vrangforestillinger (vanligvis grandiose) eller hallusinasjoner (vanligvis om stemmer som snakker direkte til pasienten) til stede, eller hevingen av stemningsleiet, den overdrevne motoriske aktiviteten og tankeflukten så ekstrem at personen er uforståelig eller utilgjengelig for vanlig kommunikasjon.
Inkl: mani med:
    • stemningsinkongruente psykotiske symptomer
    • stemningskongruente psykotiske symptomer
manisk stupor
F30.8 Andre spesifiserte maniske episoder F30.9 Uspesifisert manisk episode
F31 Bipolar affektiv lidelse
Lidelsen kjennetegnes av to eller flere episoder der pasientens stemningsleie og aktivitetsnivå er betydelig forstyrret. Forstyrrelsen består noen ganger i hevet stemningsleie (oppstemthet) og økt energi og aktivitet (hypomani og mani) og andre ganger i senket stemningsleie (nedstemthet) nedsatt energi og aktivitet (depresjon). Gjentatte episoder av bare hypomani eller mani skal klassifiseres som bipolar lidelse.
Inkl: manisk-depressiv:
    • psykotisk lidelse
    • reaksjon
    • sykdom
Ekskl: bipolar lidelse, enkeltstående manisk episode (F30.-)
cyklotymi (F34.0)
F31.0 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode hypoman
Pasienten er for tiden hypoman, og har tidligere hatt minst en annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet).
F31.1 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode manisk uten psykotiske symptomer
Pasienten er for tiden manisk, uten psykotiske symptomer (som i F30.1) og har hatt minst en annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet) tidligere.
F31.2 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode manisk med psykotiske symptomer
Pasienten er for tiden manisk, med psykotiske symptomer (som i F30.2) og har hatt minst en annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet) tidligere.
F31.3 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode mild eller moderat depresjon
Pasienten er for tiden deprimert, som i en depressiv episode av enten mild eller moderat alvorlighetsgrad (F32.0 eller F32.1), og har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere.
F31.4 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode alvorlig depresjon uten psykotiske symptomer
Pasienten er for tiden deprimert, som ved alvorlig depressiv episode uten psykotiske symptomer (F32.2), og har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere.
F31.5 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode alvorlig depresjon med psykotiske symptomer
Pasienten er for tiden deprimert, som ved alvorlig depressiv episode med psykotiske symptomer (F32.3), og har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere.
F31.6 Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode blandet
Pasienten har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere, og viser for tiden enten en blanding eller en rask veksling av maniske og depressive symptomer.
Ekskl: enkeltstående blandet affektiv episode (F38.0)
F31.7 Bipolar affektiv lidelse, i remisjon
Pasienten har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere og minst én annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet) i tillegg, men lider for tiden ikke av noen vesentlig affektiv lidelse, og har heller ikke gjort det på flere måneder. Perioder med bedring under forebyggende behandling skal kodes her.
F31.8 Andre spesifiserte bipolare affektive lidelser Bipolar II-lidelse Tilbakevendende maniske episoder INA F31.9 Uspesifisert bipolar affektiv lidelse
F32 Depressiv episode
Ved typisk milde, moderate eller alvorlige depressive episoder lider pasienten av senket stemningsleie (nedstemthet), redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, og en uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede. Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene og kan ledsages av såkalte «somatiske» (melankoliforme) symptomer, som tap av interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt psykomotorisk retardasjon, uro, appetittløshet, vekttap og tap av seksualdrift. Avhengig av symptomenes antall og alvorlighetsgrad, kan en depressiv episode spesifiseres som mild, moderat eller alvorlig.
Inkl: enkeltstående episoder av:
    • depressiv reaksjon
    • psykogen depresjon
    • reaktiv depresjon
Ekskl: episoder i tilknytning til atferdsforstyrrelser i F91.- (F92.0)
tilbakevendende depressiv lidelse (F33.-)
tilpasningsforstyrrelse (F43.2)
F32.0 Mild depressiv episode
To eller tre av symptomene nevnt under F32.- er vanligvis til stede. Pasienten er vanligvis bekymret over disse, men vil sannsynligvis være i stand til å fortsette med de fleste aktiviteter.
F32.1 Moderat depressiv episode
Fire eller flere av symptomene nevnt ovenfor er vanligvis til stede, og det er sannsynlig at pasienten har store problemer med å fortsette med ordinære aktiviteter.
F32.2 Alvorlig depressiv episode uten psykotiske symptomer
Episode med depresjon der mange av symptomene nevnt ovenfor er markerte og plagsomme, vanligvis tap av selvaktelse og forestillinger om verdiløshet eller skyld. Selvmordstanker og -handlinger er utbredte, og somatiske symptomer er vanligvis til stede.
Inkl: agitert depresjon enkeltstående episode uten psykotiske symptomer
større depresjon enkeltstående episode uten psykotiske symptomer
vital depresjon enkeltstående episode uten psykotiske symptomer
F32.3 Alvorlig depressiv episode med psykotiske symptomer
Episode med depresjon som beskrevet i F32.2, men med hallusinasjoner, vrangforestillinger, psykomotorisk retardasjon eller så alvorlig stupor at ordinære sosiale aktiviteter ikke kan utføres. Det kan oppstå livsfare som følge av risiko for selvmord, dehydrering eller manglende inntak av føde. Hallusinasjonene og vrangforestillingene kan være, eller ikke være, i samsvar med stemningsleiet.
Inkl: enkeltstående episoder av:
    • dyp depresjon med psykotiske symptomer
    • psykogen depressiv psykose
    • psykotisk depresjon
    • reaktiv depressiv psykose
F32.8 Andre spesifiserte depressive episoder
Inkl: atypisk depresjon
enkeltstående episoder av «maskert» depresjon INA
F32.9 Uspesifisert depressiv episode Depresjon INA Depressiv lidelse INA
F33 Tilbakevendende depressiv lidelse
Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder med depresjon som beskrevet for depressiv episode (F32.-), uten frittstående episoder med hevet stemningsleie og økt energi (mani) i sykehistorien. Kortvarige episoder med lett heving av stemningsleie og overaktivitet (hypomani) like etter en depressiv episode, noen ganger utløst av antidepressiv behandling, kan forekomme. De mer alvorlige formene for tilbakevendende depressiv lidelse (F33.2 og F33.3) har mye til felles med tidligere begreper som manisk-depressiv depresjon, melankoli, vital depresjon og endogen depresjon. Den første episoden kan opptre i alle aldre fra barndom til alderdom, debuten kan være akutt eller snikende og varigheten kan variere fra noen få uker til mange måneder. Risikoen for at en pasient med tilbakevendende depressiv lidelse skal få en episode med mani, forsvinner aldri helt, uansett hvor mange depressive episoder som er gjennomlevd. Hvis en slik episode skulle inntreffe, skal diagnosen forandres til bipolar affektiv lidelse (F31.-).
Inkl: sesongbetinget depressiv lidelse («seasonal depressive (affective) disorder»)
tilbakevendende episoder av:
    • depressiv reaksjon
    • psykogen depresjon
    • reaktiv depresjon
Ekskl: tilbakevendende kortvarige depressive episoder (F38.1)
F33.0 Tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode mild
Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er mild, som i F32.0, ingen mani i sykehistorien.
F33.1 Tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode moderat
Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er moderat, som i F32.1, og uten mani i sykehistorien.
F33.2 Tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode alvorlig, uten psykotiske symptomer
Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er alvorlig uten psykotiske symptomer, som i F32.2, og uten mani i sykehistorien.
Inkl: alvorlig depresjon, tilbakevendende uten psykotiske symptomer
endogen depresjon uten psykotiske symptomer
manisk-depressiv psykose, depressiv uten psykotiske symptomer
vital depresjon, tilbakevendende uten psykotiske symptomer
F33.3 Tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode alvorlig med psykotiske symptomer
Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er alvorlig med psykotiske symptomer, som i F32.3, og ingen mani i sykehistorien.
Inkl: endogen depresjon med psykotiske symptomer
manisk-depressiv psykose, depressiv type med psykotiske symptomer
tilbakevendende alvorlige episoder av:
    • alvorlig depresjon med psykotiske symptomer
    • psykogen depressiv psykose
    • psykotisk depresjon
    • reaktiv depressiv psykose
F33.4 Tilbakevendende depressiv lidelse, i remisjon
Pasienten har tidligere hatt to eller flere episoder som beskrevet i F33.0-F33.3, men har vært uten depressive symptomer i flere måneder.
F33.8 Andre spesifiserte tilbakevendende depressive lidelser F33.9 Uspesifisert tilbakevendende depressiv lidelse
Inkl: monopolar depresjon INA
F34 Vedvarende affektive lidelser
Vedvarende og vanligvis svingende stemningsforandringer der de fleste enkeltepisodene ikke er alvorlige nok til at det er rimelig å beskrive dem som hypomane eller milde depressive episoder. Siden de varer i mange år, av og til store deler av det voksne liv, medfører de betydelig lidelse og dysfunksjon. I noen tilfeller kan tilbakevendende eller enkeltstående maniske eller depressive episoder komme i tillegg til en vedvarende affektiv lidelse.
F34.0 Cyklotymi
Vedvarende ustabilitet i stemningsleiet som medfører en rekke episoder av depresjon og lett heving av stemningsleiet, men der ingen av dem er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen bipolar affektiv lidelse (F31.-) eller tilbakevendende depressiv lidelse (F33.-) kan forsvares. Denne lidelsen finnes ofte hos slektninger til pasienter med bipolar affektiv lidelse. Noen pasienter med cyklotymi kan med tiden utvikle bipolar affektiv lidelse.
Inkl: affektiv personlighetsforstyrrelse
cykloid personlighet
cyklotym personlighet
F34.1 Dystymi
Kronisk senket stemningsleie av flere års varighet, der enkeltepisodene ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen alvorlig, moderat eller mild tilbakevendende depressiv lidelse kan forsvares (F33.-).
Inkl: depressiv:
    • nevrose
    • personlighetsforstyrrelse
nevrotisk depresjon
vedvarende angstdepresjon
Ekskl: blandet angstlidelse og depressiv lidelse (mild eller ikke vedvarende) (F41.2)
F34.8 Andre spesifiserte vedvarende affektive lidelser F34.9 Uspesifisert vedvarende affektiv lidelse
F38 Andre affektive lidelser
Alle stemningslidelser som ikke kan klassifiseres i F30-F34, fordi de ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige.
F38.0 Andre enkeltstående affektive lidelser Blandet affektiv episode F38.1 Andre tilbakevendende affektive lidelser Tilbakevendende kortvarig depressiv episode F38.8 Andre spesifiserte affektive lidelser
F39 Uspesifisert affektiv lidelse Affektiv psykose INA
(F40-F48) Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser
Ekskl: når i tilknytning til atferdsforstyrrelser i F91.- (F92.8)
F40 Fobiske angstlidelser
En gruppe lidelser der angst bare, eller hovedsakelig, oppstår i visse veldefinerte situasjoner som ikke innebærer reell fare. Som følge av dette blir disse situasjonene typisk nok unngått eller gjennomlevd med frykt. Pasientens bekymring kan være fokusert på enkeltsymptomer som hjertebank eller følelse av å skulle besvime, og er ofte forbundet med sekundær redsel for å dø, miste kontroll eller bli gal. Tanken på å gå inn i en fobisk situasjon fremkaller vanligvis forventningsangst. Fobisk angst og depresjon eksisterer ofte side om side. Hvorvidt det er nødvendig med to diagnoser; fobisk angstlidelse og depressiv episode, eller bare én diagnose, bestemmes av tidsforløpet for de to lidelsene og av terapeutiske overveielser ved tidspunktet for konsultasjonen.
F40.0 Agorafobi
Fobier som omfatter frykt for å forlate hjemmet, gå i butikker, oppsøke folkemengder og offentlige plasser, eller reise alene på tog, buss eller fly. Panikkanfall er et hyppig fenomen ved både nåværende og tidligere episoder. Depressive symptomer og tvangssymptomer, samt sosiale fobier, er også vanligvis til stede som subsidiære trekk. Unnvikelse av den fobiske situasjonen er ofte fremtredende, og enkelte pasienter med agorafobi opplever sjelden angst fordi de er i stand til å unngå de fobiske situasjonene.
Inkl: agorafobi uten panikklidelse i sykehistorie
panikklidelse med agorafobi
F40.1 Sosiale fobier
Frykt for å bli kritisk gransket av andre mennesker, som fører til unnvikelse av sosiale situasjoner. Mer gjennomgripende sosiale fobier er vanligvis forbundet med lav selvfølelse og frykt for kritikk. De kan komme til uttrykk som rødming, skjelving på hendene, kvalme eller vannlatingstrang, og pasienten er av og til overbevist om at en av disse sekundære angstmanifestasjonene er det primære problemet. Symptomene kan gå videre til panikkanfall.
Inkl: antropofobi
sosial nevrose
F40.2 Spesifikke (isolerte) fobier
Fobier som er begrenset til spesifikk angst, f eks for spesielle dyr, høyder, torden, mørke, flyturer, lukkede rom, besøk på offentlige toaletter, fortæring av visse typer mat, tannlegebesøk eller synet av blod eller legemsskade. Selv om den utløsende situasjonen er avgrenset, kan kontakt med den fremkalle panikk som ved agorafobi eller sosial fobi.
Inkl: dyrefobi
enkel fobi
høydeskrekk
klaustrofobi
Ekskl: dysmorfofobi (uten vrangforestillinger) (F45.2)
nosofobi (F45.2)
F40.8 Andre spesifiserte fobiske angstlidelser F40.9 Uspesifisert fobisk angstlidelse Fobi INA Fobisk tilstand INA
F41 Andre angstlidelser
Lidelser der manifestasjonen av angst er hovedsymptomet, og som ikke er begrenset til særskilte miljøbestemte situasjoner. Depressive symptomer, tvangssymptomer, og tendens til fobisk angst kan være til stede, forutsatt at de er klart sekundære eller lite alvorlige.
F41.0 Panikklidelse [episodisk paroksysmal angst]
Hovedtrekket er tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk), som ikke er begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter, og som derfor er uforutsigbar. Som ved andre angstlidelser omfatter de sentrale symptomene plutselig innsettende hjertebank, brystsmerter, kvelningsfornemmelse, svimmelhet og opplevelse av uvirkelighet (depersonalisasjon eller derealisasjon). Det oppstår også ofte en sekundær frykt for å dø, miste kontrollen eller bli gal. Panikklidelse skal ikke settes som hoveddiagnose hvis pasienten har en depressiv lidelse på det tidspunktet anfallet starter, fordi panikkanfallene da sannsynligvis er sekundære til depresjonen.
Inkl: panikkanfall
panikkangst
panikktilstand
Ekskl: panikklidelse med agorafobi (F40.0)
F41.1 Generalisert angstlidelse
Angst som er generalisert og vedvarende, men ikke begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter, dvs at den er frittflytende. De sentrale symptomene veksler, men omfatter klager over vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i epigastriet. Det uttrykkes ofte frykt for at pasienten selv eller en slektning av vedkommende snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke.
Angst-:
  • nevrose
  • reaksjon
  • tilstand
Ekskl: nevrasteni (F48.0)
F41.2 Blandet angstlidelse og depressiv lidelse
Denne kategorien skal brukes når symptomer på både angst og depresjon er til stede, men ingen dominerer klart og ingen av symptomtypene er til stede i en slik grad at det gir grunnlag for å diagnostisere angstlidelse eller depressiv lidelse separat. Når det foreligger både angstsymptomer og depressive symptomer som er alvorlige nok til å berettige individuelle diagnoser, skal begge diagnosene registreres og denne kategorien ikke brukes.
Inkl: angstdepresjonstilstand (mild eller ikke vedvarende)
F41.3 Andre blandede angstlidelser
Symptomer på angst blandet med fenomener fra andre lidelser i F42-F48. Ingen av symptomtypene er alvorlige nok til å berettige en diagnose hvis de vurderes separat.
F41.8 Andre spesifiserte angstlidelser Angsthysteri F41.9 Uspesifisert angstlidelse Angst INA
F42 Obsessiv-kompulsiv lidelse (tvangslidelse)
Hovedtrekket er tilbakevendende tvangstanker eller tvangshandlinger. Tvangstankene er idéer, forestillinger eller impulser som gjentatte ganger dukker opp i pasientens bevissthet i en stereotyp form. De er nesten uten unntak foruroligende, og pasienten prøver ofte, uten hell, å motstå dem. Pasienten erkjenner dem imidlertid som sine egne tanker, selv om de er ufrivillige og ofte frastøtende. Tvangshandlinger eller tvangsritualer er stereotyp atferd som blir gjentatt gang på gang. De er ikke i seg selv behagelige eller nyttige. Hensikten er å hindre en eller annen objektivt sett usannsynlig hendelse som medfører skade på, eller som er forårsaket av, pasienten, og som vedkommende ellers frykter vil komme til å skje. Vanligvis blir denne atferden erkjent av pasienten som meningsløs eller nytteløs, og vedkommende gjør derfor gjentatte forsøk på å motstå den. Angst er nesten alltid til stede. Hvis tvangshandlingene [tvangsritualene] motstås, blir angsten verre.
Inkl: anankastisk nevrose
tvangsnevrose
Ekskl: obsessiv-kompulsiv personlighetsforstyrrelse (F60.5)
F42.0 Hovedsakelig tvangstanker eller tvangsgrubling
Disse kan ta form av idéer, forestillingsbilder eller impulser til å handle, og er nesten alltid foruroligende for personen. Noen ganger er idéene en endeløs overveielse av alternativer som ikke gir noe klart resultat og som er knyttet til manglende evne til å ta trivielle, men nødvendige, beslutninger i dagliglivet. Forbindelsen mellom tvangsgrubling og depresjon er spesielt nær, og diagnosen obsessiv-kompulsiv lidelse skal bare brukes hvis grublingen oppstår eller vedvarer uten en depressiv periode.
Inkl: obsessiv lidelse
F42.1 Hovedsakelig tvangshandlinger [tvangsritualer]
De fleste tvangshandlingene gjelder rengjøring (spesielt vask av hendene), gjentatt kontroll for å være sikker på at en potensielt farlig situasjon ikke har fått utvikle seg, eller overdreven orden og ryddighet. Under den synlige atferden ligger en frykt, vanligvis for fare, rettet mot eller fremkalt av pasienten selv. Ritualet er et virkningsløst eller symbolsk forsøk på å avverge denne faren.
Inkl: kompulsiv lidelse
F42.2 Blandede tvangstanker og tvangshandlinger [tvangsritualer] F42.8 Andre spesifiserte obsessiv-kompulsive lidelser F42.9 Uspesifisert obsessiv-kompulsiv lidelse
F43 Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastning
Kategorien skiller seg fra andre ved at den omfatter lidelser som kan identifiseres ikke bare på grunnlag av symptomer og forløp, men også ved tilstedeværelsen av den ene eller andre av to ytre årsaksfaktorer: en usedvanlig belastende livshendelse som fremkaller en akutt belastningsreaksjon, eller en vesentlig forandring i tilværelsen som fører med seg vedvarende ubehagelige forhold som resulterer i en tilpasningsforstyrrelse. Selv om mindre alvorlige psykososiale belastninger («livshendelser») kan utløse eller bidra til utviklingen av en rekke lidelser klassifisert annet sted i dette kapitlet, er den årsaksmessige betydningen av belastningen ikke alltid klar. Betydningen vil i hvert tilfelle være avhengig av individuell, idiosynkratisk sårbarhet. Livshendelsene er verken nødvendige eller tilstrekkelige til å forklare forekomsten av lidelsen og den formen den har. Lidelsene som er samlet her, tror man derimot alltid oppstår som direkte følge av akutt alvorlig belastning eller vedvarende traumer. De belastende livshendelsene eller vedvarende, ubehagelige forholdene er den primære og dominerende årsaksfaktoren. Lidelsen ville ikke ha oppstått uten denne faktoren. Lidelsene i denne delen kan derfor betraktes som mistilpassede (maladaptive) reaksjoner på alvorlig eller vedvarende belastning. Lidelsene hemmer vellykkede mestringsmekanismer, og medfører derfor problemer med å fungere sosialt.
F43.0 Akutt belastningslidelse
Forbigående lidelse som utvikler seg hos et individ uten andre påviselige psykiske lidelser. Lidelsen er reaksjon på uvanlig fysisk og psykisk belastning, og avtar vanligvis i løpet av timer eller få dager. Individuell sårbarhet og mestringsevne har betydning for forekomst og alvorlighetsgrad av akutt belastningslidelse. Symptomene viser et typisk blandet og foranderlig bilde, og omfatter en startfase med forvirring og noe innsnevring av bevisstheten og oppmerksomheten, manglende evne til å oppfatte stimuli og desorientering. Denne reaksjonen kan etterfølges av videre tilbaketrekking fra den omgivende situasjonen (så langt som til dissosiativ stupor - F44.2), eller av uro og hyperaktivitet (fluktreaksjon eller «fugue»). Autonome tegn på panikkangst (tachykardi, svetting, rødming) er vanligvis til stede. Symptomene inntrer vanligvis i løpet av minutter etter det belastende stimulus eller livshendelsen, og forsvinner innen to til tre dager (ofte innen timer). Delvis eller total amnesi (F44.0) for episoden kan være til stede. Hvis symptomene vedvarer, skal det overveies å forandre diagnose.
Inkl: akutt:
    • krisereaksjon
    • reaksjon på stress
kamptretthet
krisetilstand
psykisk sjokk
F43.1 Posttraumatisk stresslidelse [PTSD]
Oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste. Predisponerende faktorer (f eks kompulsive eller asteniske personlighetstrekk) eller nevrose i sykehistorien, kan senke terskelen for utvikling av syndromet eller forverring av forløpet, men er verken nødvendige eller tilstrekkelige til å forklare forekomsten. Typiske trekk omfatter episoder der traumet blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner («flashbacks»), drømmer eller mareritt, med en vedvarende fornemmelse av «nummenhet» og følelsesmessig avflating, distansering fra andre mennesker, ingen respons på omgivelsene, anhedoni og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet. Det foreligger vanligvis en tilstand med forhøyet autonom alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet. Angst og depresjon er vanligvis forbundet med ovennevnte symptomer og tegn. Ikke sjelden oppstår selvmordstanker. Debuten kommer etter traumet med en latensperiode på fra få uker til måneder. Forløpet er svingende, men bedring kan forventes i de fleste tilfellene. Hos noen få pasienter kan tilstanden få et kronisk forløp over mange år, med eventuell overgang til en varig personlighetsforandring (F62.0).
Inkl: posttraumatisk stressforstyrrelse
traumatisk nevrose
F43.2 Tilpasningsforstyrrelser
Tilstander med subjektivt ubehag og følelsesmessig forstyrrelse som vanligvis hemmer sosial funksjon eller ytelse, og som oppstår i en periode med tilpasning til en vesentlig forandring i tilværelsen eller en belastende livshendelse. Påkjenningen kan ha påvirket integriteten til individets sosiale nettverk (tap ved dødsfall, separasjonshendelser) eller det større systemet av sosial støtte og verdier (migrasjon, flyktningstatus) eller kan ha representert en større utviklingsmessig overgang eller krise (begynne på utdannelse, bli foreldre, mislykkes med å nå viktige personlige mål, bli pensjonist). Individuell predisposisjon eller sårbarhet spiller en viktig rolle for risikoen for forekomst og utviklingen av symptomene ved tilpasningsforstyrrelser, men det antas likevel at tilstanden ikke ville ha oppstått uten belastningen. Symptomene varierer og omfatter depresjon, angst eller bekymring (eller en blanding av disse), følelse av å mangle mestringsevne og evne til å planlegge fremover eller til å fortsette i nåværende situasjon, så vel som en større eller mindre grad av vansker med å utføre daglige rutiner. Atferdsforstyrrelser kan være et ledsagende fenomen, særlig hos ungdommer. Det dominerende symptomet kan være kortvarig eller langvarig depressiv reaksjon, eller forstyrrelse av andre følelser og atferd.
Inkl: hospitaliseringssyndrom hos barn
kultursjokk
sorgreaksjon
Ekskl: separasjonsangst i barndom (F93.0)
F43.8 Andre spesifiserte reaksjoner på alvorlig belastning F43.9 Uspesifisert reaksjon på alvorlig belastning
F44 Dissosiative lidelser [konversjonslidelser]
Felles for dissosiative lidelser eller konversjonslidelser, er delvis eller fullstendig tap av normal integrasjon mellom erindringer om fortiden, identitetsbevissthet, umiddelbare sanseinntrykk og kontroll over kroppsbevegelser. Alle typer dissosiative lidelser har en tendens til å bedres etter noen uker eller måneder, særlig hvis debuten er knyttet til en traumatisk livshendelse. Mer kroniske lidelser, særlig lammelser og følelsesløshet, kan utvikles hvis begynnelsen er knyttet til uløselige problemer eller vanskeligheter i forhold til andre mennesker. Tilstandene ble tidligere klassifisert som forskjellige typer «konversjonshysteri». De antas å ha psykogen opprinnelse, siden de er nært forbundet i tid med belastende livshendelser, uløselige og uutholdelige problemer eller forstyrrede relasjoner til andre mennesker. Symptomene tilsvarer ofte pasientens forestilling om hvordan en somatisk lidelse ville manifestere seg. Medisinske undersøkelser og utredninger viser ikke at det er noen kjent somatisk eller nevrologisk lidelse til stede. I tillegg foreligger tegn på at funksjonstapet er et uttrykk for følelsesmessige konflikter eller behov. Symptomene kan utvikle seg i nær forbindelse med psykisk belastning, og kommer ofte plutselig. Bare forstyrrelser i fysiske funksjoner som normalt kontrolleres av viljen, og tap av sanseinntrykk er inkludert her. Lidelser som medfører smerte og andre komplekse somatiske sanseinntrykk formidlet av det autonome nervesystemet er klassifisert under somatiseringslidelse (F45.0). Muligheten for senere tilsynekomst av alvorlige somatiske eller psykiske lidelser skal alltid vurderes.
Inkl: hysteri
hysterisk psykose
konversjonshysteri
konversjonsreaksjon
Ekskl: simulering, bevisst (Z76.5)
F44.0 Dissosiativ amnesi
Det viktigste fenomenet er tap av hukommelse, vanligvis for viktige hendelser av nyere dato. Amnesien skyldes ikke organisk psykisk lidelse, og er for omfattende til å kunne forklares med vanlig glemsomhet eller tretthet. Amnesien er vanligvis konsentrert rundt traumatiske livshendelser, som ulykker eller uventede tap ved dødsfall, og er vanligvis partiell eller selektiv. Total eller generalisert amnesi er sjelden, og er vanligvis del av en «fugue» (F44.1). Diagnosen dissosiativ amnesi skal ikke brukes hvis organisk hjernelidelse, intoksikasjon eller utmattelse er til stede.
Ekskl: amnesi:
amnestisk lidelse utløst av alkohol eller annet psykoaktivt stoff (F10-F19 med felles fjerdetegn .6)
ikke-alkoholisk organisk amnestisk syndrom (F04)
postiktal amnesi ved epilepsi (G40.-)
F44.1 Dissosiativ «fugue»
Dissosiativ «fugue» har alle trekkene til dissosiativ amnesi, men i tillegg målrettet reiseaktivitet utenfor det området pasienten ferdes i til daglig. Selv om det foreligger amnesi i perioden med «fugue», kan pasientens atferd i denne tiden synes fullstendig normal for utenforstående.
Inkl: tåketilstand
Ekskl: postiktal «fugue» ved epilepsi (G40.-)
F44.2 Dissosiativ stupor
Dissosiativ stupor diagnostiseres på grunnlag av sterk reduksjon, eller fravær av, viljebestemte bevegelser og normale reaksjoner på ytre stimuli som lys, støy og berøring. Undersøkelser og utredninger gir ikke holdepunkter for en somatisk årsak. I tillegg er det sikre holdepunkter for en psykogen årsaksfaktor i form av belastende livshendelser eller problemer av nyere dato.
Ekskl: organisk kataton lidelse (F06.1)
stupor:
F44.3 Transe og besettelsestilstander
Tilstander med midlertidig tap av egen personlig identitetsfølelse og full bevissthet om omgivelsene. Her skal bare tas med transetilstander som er ufrivillige og uønskede, og som oppstår utenfor religiøse eller kulturelt aksepterte situasjoner.
Ekskl: tilstander i tilknytning til:
    • akutte og forbigående psykotiske lidelser (F23.-)
    • intoksikasjon med psykoaktivt stoff (F10-F19 med felles fjerdetegn .0)
    • organisk personlighetsforstyrrelse (F07.0)
    • postkommosjonelt syndrom (F07.2)
    • schizofreni (F20.-)
F44.4 Dissosiative motoriske forstyrrelser
Ved de vanligste typene har individet mistet evnen til å bevege hele eller en del av en eller flere ekstremiteter. Det kan være stor likhet med nesten alle typer ataksi, apraksi, afoni, dysartri, dyskinesi, anfall eller lammelse.
Inkl: psykogen:
    • afoni
    • dysfoni
F44.5 Dissosiative krampetilstander
Dissosiative kramper kan til forveksling ligne epileptiske anfall med hensyn til bevegelsene. Tungebitt, skader ved fall, og urininkontinens forekommer sjelden. Bevisstheten er opprettholdt eller erstattet av en tilstand av stupor eller transe.
F44.6 Dissosiativ følelsesløshet og sanseutfall
Følelsesløse områder i huden er ofte avgrenset på en måte som gjør det klart at de er mer forbundet med pasientens forestillinger om kroppsfunksjoner enn med medisinsk kunnskap. Det kan være utfall av forskjellige sensoriske modaliteter, som ikke kan skyldes nevrologisk skade. Sansetapet kan være ledsaget av klager om parestesi. Det foreligger sjelden fullstendig tap av syn eller hørsel ved dissosiative lidelser [konversjonslidelser] .
Inkl: psykogen døvhet
F44.7 Blandet dissosiativ lidelse [konversjonslidelse] Kombinasjon av tilstander spesifisert i F44.0-F44.6 F44.8 Andre spesifiserte dissosiative lidelser [konversjonslidelser]
Inkl: Gansers syndrom
multippel personlighet
psykogen «twilight state» (tåketilstand)
psykogen konfusjon (forvirringstilstand)
F44.9 Uspesifisert dissosiativ lidelse [konversjonslidelse]
F45 Somatoforme lidelser
Hovedkjennetegnet er gjentatt presentasjon av somatiske symptomer i kombinasjon med stadige anmodninger om medisinsk utredning, til tross for gjentatte negative funn og forsikringer fra legene om at symptomene ikke har somatisk grunnlag. Hvis somatiske lidelser skulle være til stede, forklarer de verken symptomenes art og omfang, eller pasientens engstelse og opptatthet av symptomene.
Ekskl: dissosiative lidelser (F44.-)
fingersuging (F98.8)
hårnapping (F98.4)
lalling (F80.0)
lesping (F80.8)
neglebiting (F98.8)
psykiske eller atferdsmessige faktorer knyttet til lidelser eller sykdommer klassifisert annet sted (F54)
seksuell dysfunksjon, ikke forårsaket av somatiske lidelser (F52.-)
«tics» (i barndom og ungdom) (F95.-)
Tourettes syndrom (F95.2)
trikotillomani (F63.3)
F45.0 Somatiseringslidelse
Lidelsen kjennetegnes av flere tilbakevendende somatiske symptomer som hyppig forandrer seg, gjennom minst to år. De fleste pasientene har en lang og komplisert sykehistorie som omfatter kontakt med både primærhelsetjeneste og spesialister, med mange resultatløse utredninger og/eller forgjeves eksplorative operasjoner. Symptomene kan være relatert til alle deler av kroppen, eller hvilket som helst organsystem. Lidelsens forløp er kronisk og svingende, og ofte forbundet med forstyrrelser i sosial, mellommenneskelig og familiemessig atferd. Kortvarige (mindre enn to år) og mindre iøynefallende symptommønstre skal klassifiseres under udifferensiert somatoform lidelse (F45.1).
Inkl: Briquets sykdom
multippel psykosomatisk lidelse
Ekskl: simulering, bevisst (Z76.5)
F45.1 Udifferensiert somatoform lidelse
Når de somatoforme plagene er mangfoldige, vekslende og vedvarende, men det fullstendige og typiske kliniske bildet av somatiseringslidelse ikke er oppfylt, skal diagnosen udifferensiert somatoform lidelse overveies.
Inkl: udifferensiert psykosomatisk lidelse
F45.2 Hypokondrisk lidelse
Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager. Normale eller trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasientene, og oppmerksomheten konsentreres vanligvis rundt bare ett eller to organer eller kroppssystemer. Uttalt depresjon og angst er ofte til stede, og kan gjøre slike tilleggsdiagnoser berettiget.
Inkl: dysmorfofobi (uten vrangforestillinger)
hypokonderlidelse
hypokondrisk nevrose
kroppsdysmorfisk lidelse
nosofobi
Ekskl: fikserte vrangforestillinger om kroppsfunksjoner eller kroppsform (hypokondrisk paranoia) (F22.-)
psykotisk dysmorfofobi (F22.8)
F45.3 Somatoform autonom dysfunksjon
Symptomene presenteres av pasienten som om de skyldes en somatisk lidelse i et system eller organ som helt eller delvis er autonomt innervert og kontrollert, dvs sirkulasjonssystemet, fordøyelsessystemet, åndedrettssystemet og det urogenitale systemet. Symptomene er vanligvis av to typer, og ingen av dem tyder på noen fysisk forstyrrelse av det aktuelle organet eller systemet. En type plager gjenspeiler objektive tegn på autonom stimulering, som hjertebank, svetting, rødming, skjelving og redsel og engstelse for å ha en somatisk lidelse. Den andre typen symptomer er subjektive plager som pasienten tilskriver et spesifikt organ eller system. Slike symptomer kan f eks være forskjellige slags smerter, brennende sensasjoner, tvangsfornemmelser, sammensnørende ubehag, følelse av å være oppblåst eller oppsvulmet.
Inkl: Da Costas syndrom
hjertenevrose
magenevrose
nevrosirkulatorisk asteni
psykogen aerofagi
psykogen diaré
psykogen dyspepsi
psykogen dysuri
psykogen flatulens
psykogen hikke
psykogen hoste
psykogen hyperventilasjon
psykogen irritabel tarm (psykogen colon irritabile)
psykogen pylorospasme
psykogen økt vannlatingstrang
Ekskl: psykiske og atferdsmessige faktorer knyttet til lidelser klassifisert annet sted (F54)
F45.4 Vedvarende somatoform smertelidelse
Den dominerende plagen er vedvarende, alvorlig og plagsom smerte, som ikke kan forklares fullstendig med en fysiologisk prosess eller en somatisk lidelse, og som inntreffer i forbindelse med følelsesmessige konflikter eller psykososiale problemer som er så omfattende at de må oppfattes som hovedårsak. Resultatet er vanligvis en markert økning i støtte og oppmerksomhet, enten personlig eller medisinsk. Smerte som antas å ha psykogen opprinnelse, og som inntreffer under forløpet av depressive lidelser eller schizofreni, skal ikke kodes her.
Inkl: psykalgi
psykogen hodepine
psykogen ryggsmerte
somatoform smertelidelse
Ekskl: dorsalgi INA(M54.9)
smerte:
tensjonshodepine (G44.2)
F45.8 Andre spesifiserte somatoforme lidelser
Alle andre sanse-, funksjons- og atferdsforstyrrelser, som ikke er forårsaket av somatiske lidelser, som ikke er formidlet gjennom det autonome nervesystemet, men som er begrenset til spesifikke systemer eller deler av kroppen, og som er knyttet nært i tid til belastende livshendelser eller problemer.
Inkl: psykogen:
    • dysfagi, inkludert globus hystericus
    • dysmenoré
    • kløe
    • torticollis
tanngnissing
F45.9 Uspesifisert somatoform lidelse Psykosomatisk lidelse INA
F48 Andre nevrotiske lidelser F48.0 Nevrasteni
Betydelige kulturelle variasjoner forekommer i presentasjonen av denne lidelsen, og det finnes to hovedtyper med betydelig overlapping. Ved den ene typen er hovedkjennetegnet klager over økt trettbarhet etter psykiske anstrengelser, ofte forbundet med svekket arbeidsytelse eller mestringsevne i daglige gjøremål. Den psykiske tretthetstilstanden blir vanligvis beskrevet som en ubehagelig inntrengning av distraherende assosiasjoner eller minner, konsentrasjonsvansker og generelt ineffektiv tenkeevne. Ved den andre hovedtypen ligger vekten på opplevelse av kroppslig eller fysisk svekkelse og utmatting etter den minste anstrengelse, ledsaget av opplevelse av verk eller smerter i musklene og manglende evne til å slappe av. Ved begge typer er også andre ubehagelige fysiske følelser vanlige; f eks svimmelhet, tensjonshodepine og usikkerhetsfølelse [asteni] . Bekymring over redusert psykisk og fysisk velvære, irritabilitet, anhedoni og vekslende, mindre grader av både depresjon og angst er vanlig. Søvnen er ofte forstyrret i innsovningsfasen og i midtfasen, men hypersomni kan også være fremtredende.
Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi tidligere somatisk lidelse.
Inkl: tretthetssyndrom
Ekskl: asteni INA(R53)
postviralt utmattelsessyndrom (G93.3)
psykasteni (F48.8)
utbrenthet (Z73.0)
uvelfølelse og tretthet (R53)
F48.1 Depersonalisasjons- og derealisasjonssyndrom
Sjelden lidelse der pasienten spontant klager over sin psykiske aktivitet, at kropp og omgivelser har forandret seg i kvalitet eller oppleves som uvirkelige, fjerne eller automatiserte. Blant syndromets ulike fenomener klager pasientene hyppigst over følelsesløshet, uvirkelighetsfornemmelse og distansering fra tanker, kropp eller den virkelige verden. Til tross for opplevelsens dramatiske natur er pasienten klar over at forandringen ikke er virkelig. Sensoriet er normalt og evnen til følelsesmessig uttrykk er intakt. Depersonalisasjons- og derealisasjonssymptomer kan være delsymptomer ved schizofrene, depressive, fobiske eller obsessiv-kompulsive lidelser. I slike tilfeller skal hovedlidelsen kodes.
F48.8 Andre spesifiserte nevrotiske lidelser Dhats syndrom Psykasteni Psykastenisk nevrose Psykogen synkope Yrkesnevrose, inkludert skrivekrampe F48.9 Uspesifisert nevrotisk lidelse Nevrose INA
(F50-F59) Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer F50 Spiseforstyrrelser
Ekskl: anorexi INA(R63.0)
polyfagi (R63.2)
spiseforstyrrelse i barndommen (F98.2)
vanskeligheter med inntak og tilførsel av mat(R63.3)
F50.0 Anorexia nervosa
Lidelse kjennetegnet av bevisst vekttap som fremkalles og vedlikeholdes av pasienten. Lidelsen forekommer hyppigst hos tenåringsjenter og unge kvinner, men tenåringsgutter og unge menn kan også rammes, likeledes prepubertetsbarn og kvinner frem til menopausen. Lidelsen er forbundet med en spesifikk psykopatologi, der frykt for fedme og lubben figur er påtrengende og overdimensjonert. Pasientene fastsetter en lav idealvekt på seg selv. Det foreligger vanligvis underernæring av varierende alvorlighetsgrad, med sekundære endokrine og metabolske forandringer og forstyrrelser av kroppsfunksjoner. Symptomene omfatter innskrenket valg av matsorter, overdreven trening, selvfremkalte brekninger og defekasjoner og bruk av appetittdempende midler og diuretika.
Inkl: nervøs spisevegring
Ekskl: appetittløshet (R63.0)
psykogen appetittløshet (F50.8)
F50.1 Atypisk anorexia nervosa
Lidelser som oppfyller noen av kjennetegnene ved anorexia nervosa, men der det samlede kliniske bildet ikke gir grunnlag for den diagnosen. Samtidig som det foreligger markert vekttap eller vektreduserende atferd kan ett av kardinalsymptomene, som amenoré eller sterk frykt for å bli fet, mangle. Denne diagnosen skal ikke stilles ved en påvist somatisk lidelse forbundet med vekttap.
F50.2 Bulimia nervosa
Syndrom kjennetegnet av gjentatte anfall med overspising og overdreven opptatthet av kontroll over kroppsvekten. Dette leder til et mønster med overspising som etterfølges av oppkast eller bruk av avføringsmidler. Lidelsen har mange felles symptomer med anorexia nervosa, bl a overdreven opptatthet av figur og vekt. Gjentatte brekninger gir lett elektrolyttforstyrrelser og fysiske komplikasjoner. I sykehistorien er det en episode med anorexia nervosa måneder eller år tidligere.
Inkl: bulimi INA
hyperorexia nervosa
F50.3 Atypisk bulimia nervosa
Lidelser som oppfyller noen av kjennetegnene ved bulimia nervosa, men der det samlede kliniske bilde ikke gir grunnlag for den diagnosen. Eksempelvis kan det foreligge gjentatte anfall med overspising og overforbruk av avføringsmidler uten markert vektforandring, eller den typiske overopptattheten av figur og vekt kan mangle.
F50.4 Overspising forbundet med andre psykiske lidelser
Overspising som følge av belastende livshendelser, som tap, ulykker, fødsel osv.
Inkl: psykogen overspising
Ekskl: fedme (E66)
F50.5 Oppkast forbundet med andre psykiske lidelser
Gjentatte episoder med oppkast som inntreffer ved dissosiative lidelser (F44.-) og ved hypokondrisk lidelse (F45.2), og som ikke bare skyldes lidelser klassifisert i andre kapitler. Ved oppkast i svangerskapet bruk først kode fra O21.
Inkl: psykogen oppkast
Ekskl: kvalme (R11)
oppkast INA(R11)
F50.8 Andre spesifiserte spiseforstyrrelser Pica hos voksne Psykogen appetittløshet
Ekskl: pica i spedbarns- og barnealder (F98.3)
F50.9 Uspesifisert spiseforstyrrelse
F51 Ikke-organiske søvnforstyrrelser
I mange tilfeller er søvnforstyrrelser et symptom ved en annen psykisk eller somatisk lidelse. Hvorvidt en søvnforstyrrelse hos en pasient er en uavhengig lidelse eller bare en manifestasjon av en annen lidelse som klassifiseres annet sted i dette eller andre kapitler, må bestemmes på grunnlag av klinisk bilde og forløp, såvel som behandlingsmessige betraktninger og prioriteringer på tidspunktet for konsultasjonen. Hvis søvnforstyrrelsen er en av hovedplagene og oppfattes som en lidelse i seg selv, skal de følgende kodene generelt brukes sammen med andre diagnoser som beskriver den psykopatologi og patofysiologi som foreligger i hvert enkelt tilfelle. Denne kategorien omfatter bare de søvnforstyrrelsene der følelsesmessige årsaksfaktorer anses å ha primær betydning, og som ikke skyldes identifiserbare somatiske lidelser som klassifiseres annet sted.
Ekskl: søvnforstyrrelser (organiske) (G47.-)
F51.0 Ikke-organisk insomni
Tilstand med utilfredstillende kvantitet eller kvalitet på søvnen. Tilstanden må vare ved over tid og omfatte innsovningsvansker, vansker med å forbli sovende eller for tidlig oppvåkning. Insomni er et vanlig symptom ved mange psykiske og somatiske lidelser, og skal bare klassifiseres her i tillegg til den grunnleggende diagnosen dersom insomni dominerer det kliniske bildet.
Ekskl: innsovnings- og søvnforstyrrelser (organiske) (G47.0)
F51.1 Ikke-organisk hypersomni
Hypersomni er definert som en tilstand preget av overdreven søvnighet på dagtid, søvnanfall (som ikke kan forklares med for lite søvn) eller langvarig overgang til fullt våken tilstand etter oppvåkning. Hvis somatiske årsaksfaktorer er fraværende, blir tilstanden vanligvis forbundet med psykiske lidelser.
Ekskl: eksessiv somnolens (organisk) (G47.1)
narkolepsi (G47.4)
F51.2 Ikke-organiske forstyrrelser av søvn-våkenhetsrytmen
Manglende synkronisering mellom personens egen søvn-våkenhetsrytme og omgivelsenes rytme, og som resulterer i klager over insomni eller hypersomni.
Inkl: psykogen omsnuing av:
    • 24 timersrytme
    • natt-dag-rytme
    • søvnrytme
Ekskl: forstyrrelser i søvn-våkenhetsrytmen (organisk) (G47.2)
F51.3 Søvngjengeri [somnambulisme]
Tilstand av endret bevissthet der fenomener knyttet til søvn og våken tilstand foreligger samtidig. Under en søvngjengerepisode står individet opp av sengen, gjerne i den første tredelen av nattesøvnen, går rundt, men viser lavt nivå av oppmerksomhet, reaksjonsevne og motoriske ferdigheter. Hendelsen huskes vanligvis ikke etter oppvåkning.
F51.4 Natteskrekk [søvnterror]
Nattlige episoder av ekstrem skrekk og panikk forbundet med intense skrik, motorisk uro og autonome reaksjoner. Individet setter seg opp eller står opp, gjerne i den første tredelen av søvnen, med et redselskrik. Ofte styrter han eller hun mot døren som i forsøk på å unnslippe, skjønt rommet forlates sjelden. Hendelsen huskes dårlig eller ikke (vanligvis bare som ett eller to fragmentariske mentale bilder).
F51.5 Mareritt
Drømmeopplevelser fulle av angst eller frykt. Drømmeinnholdet blir husket i detalj. Drømmeopplevelsen er svært levende og omfatter vanligvis trusler mot liv, trygghet eller selvfølelse. Samme eller lignende tema kommer ofte igjen i marerittene. Under et typisk anfall foreligger autonome reaksjoner, men ingen merkbare skrik eller motorisk uro. Ved vekking blir personen raskt klar og orientert.
Inkl: drømmeangst
F51.8 Andre spesifiserte ikke-organiske søvnforstyrrelser F51.9 Uspesifisert ikke-organisk søvnlidelse Emosjonell søvnforstyrrelse INA
F52 Seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatiske lidelser
Seksuelle dysfunsjoner omfatter det som hindrer et individ i å delta i seksuell aktivitet på den måten han eller hun selv ønsker. Seksuell respons er en psykosomatisk prosess, og både psykiske og somatiske prosesser inngår vanligvis i årsakskjeden som fremkaller seksuell dysfunksjon.
Ekskl: Dhats syndrom (F48.8)
F52.0 Mangel på eller tap av seksuell lyst
Tap av seksuell lyst er det primære problemet, og det er ikke sekundært til andre seksuelle vansker som ereksjonssvikt eller dyspareuni.
Inkl: frigiditet
hemmet seksuell lystfølelse
F52.1 Seksuell aversjon og mangel på seksuell glede
Muligheten for seksuelt samvær fremkaller tilstrekkelig frykt eller angst til at seksuell aktivitet unngås (seksuell aversjon), eller normal seksuell respons og orgasme opptrer uten tilhørende glede (manglende seksuell glede).
Inkl: anhedoni, seksuell
F52.2 Sviktende genital respons
Hovedproblemet hos menn er ereksjonssvikt (vansker med å få og opprettholde nødvendig ereksjon for å gjennomføre et samleie). Hovedproblemet hos kvinner er tørrhet i skjeden.
Inkl: erektil forstyrrelse hos menn
hemmet seksuell opphisselse hos kvinner
psykogen impotens
Ekskl: impotens av organiske årsaker (N48.4)
F52.3 Orgastisk dysfunksjon Orgasme skjer ikke eller er markert forsinket
Inkl: hemmet orgasme (mannlig)(kvinnelig)
psykogen anorgasmi
F52.4 Prematur ejakulasjon
Manglende evne til å kontrollere ejakulasjonen tilstrekkelig til at begge parter har glede av den seksuelle kontakten.
F52.5 Ikke-organisk vaginisme
Kramper i bekkenbunnsmuskulaturen som omgir skjeden (vagina) slik at åpningen lukkes og innføring av penis blir enten umulig eller smertefullt.
Inkl: psykogen vaginisme
Ekskl: vaginisme av organiske årsaker (N94.2)
F52.6 Ikke-organisk dyspareuni
Dyspareuni (smerter under samleie) forekommer både hos kvinner og menn. Tilstanden kan ofte skyldes lokal patologi og skal da klassifiseres som slik. Denne koden skal bare brukes hvis det ikke foreligger primær ikke-organisk seksuell dysfunksjon (f eks vaginisme eller tørrhet i skjeden).
Inkl: psykogen dyspareuni
Ekskl: dyspareuni (organisk) (N94.1)
F52.7 Forsterket seksualdrift
Inkl: nymfomani
satyriasis
F52.8 Andre spesifiserte seksuelle dysfunksjoner som ikke skyldes organisk lidelse F52.9 Uspesifisert seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatisk lidelse
F53 Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser i barseltiden , ikke klassifisert annet sted
Denne gruppen omfatter bare psykiske forstyrrelser som debuterer innen seks uker etter fødsel, og som ikke oppfyller kriteriene for andre lidelser i kapittel V, enten fordi det ikke foreligger nok informasjon, eller fordi det anses å foreligge spesielle kliniske tilleggsforhold som gjør klassifikasjon annet sted urimelig.
F53.0 Lette psykiske og atferdsmessige forstyrrelser i barseltiden ikke klassifisert annet sted
Inkl: postnatal depresjon INA
postpartum depresjon INA
F53.1 Alvorlige psykiske og atferdsmessige forstyrrelser i barseltiden, ikke klassifisert annet sted
Inkl: puerperal psykose INA (fødselspsykose)
F53.8 Andre psykiske og atferdsmessige forstyrrelser i barseltiden, ikke klassifisert annet sted F53.9 Uspesifisert psykisk forstyrrelse i barseltiden
F54 Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser forbundet med forstyrrelser eller lidelser klassifisert annet sted
Denne kategorien skal brukes for å kode psykologiske eller atferdsmessige faktorer som kan ha spillt en viktig rolle i utviklingen av somatiske lidelser klassifisert i andre kapitler. Psykiske forstyrrelser som følge av somatiske lidelser er gjerne lette, men ofte langvarige (f eks bekymring, følelsesmessige konflikter eller engstelse), og gir ikke i seg selv grunnlag for noen av diagnosene i dette kapitlet.
Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi tilknyttet somatisk lidelse.
Inkl: astma (F54) og (J45.-)
eksem (F54) og (L23-L25)
eksempler på bruk av denne kategorien:
sår i magesekk (F54) og (K25.-)
irritabel tarm-syndrom (F54) og (K58.-)
psykiske faktorer som påvirker somatiske tilstander
ulcerøs colit (F54) og (K51.-)
urticaria(F54) og (L50.-)
Ekskl: tensjonshodepine (G44.2)
F55 Misbruk av ikke-avhengighetsskapende stoffer
Et vidt spekter av legemidler inngår her. De viktigste gruppene er: a) psykotrope ikke-avhengighetsskapende legemidler (f eks antidepressiva), b) avføringsmidler og c) smertestillende håndkjøpspreparater (f eks acetylsalicylsyre og paracetamol).
Vedvarende bruk av disse stoffene fører ofte til unødvendig kontakt med helsevesenet og kan ha skadelige fysiske effekter. Forsøk på å fraråde eller forby bruk av et stoff blir ofte møtt med motstand, for avføringsmidler og smertestillende midlers vedkommende, til tross for advarsler om somatiske skader som nedsatt nyrefunksjon eller elektrolyttforstyrrelser. Selv om pasienten er sterkt motivert for å ta stoffet, utvikler det seg ikke avhengighets- eller abstinenssymptomer som beskrevet i F10-F19 for psykoaktive stoffer.
Inkl: misbruk av avføringsmidler (laxativer)
misbruk av:
    • antacida
    • steroider eller hormoner
    • urter eller folkemedisiner
    • vitaminer
Ekskl: misbruk av psykoaktive stoffer (F10-F19)
F59 Uspesifiserte atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer Psykogen fysiologisk dysfunksjon INA
(F60-F69) Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne
Denne kategorien inkluderer en rekke tilstander og atferdsmønstre som er vedvarende og synes å uttrykke individets typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre på. Noen av disse tilstandene og atferdsmønstrene viser seg tidlig i individets utvikling som følge av både konstitusjonelle faktorer og sosiale erfaringer, mens andre erverves senere i livet. Spesifikke personlighetsforstyrrelser (F60.-), blandede og andre personlighetsforstyrrelser (F61.-), og varige personlighetsendringer (F62.-) er dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmønstre som viser seg gjennom rigide reaksjoner i personlige og sosiale situasjoner. De representerer ekstreme eller betydningsfulle avvik fra hvordan et gjennomsnittsindivid i en gitt kultur sanser, tenker, føler og, i særlig grad, forholder seg til andre. Slike atferdsmønstre er i regelen stabile og omfatter mange atferdsmessige og psykologiske funksjoner. De er ofte, men ikke alltid, forbundet med varierende grader av subjektivt ubehag og svikt i sosiale ferdigheter.
F60 Spesifikke personlighetsforstyrrelser
Alvorlige forstyrrelser i individets personlighet og atferdsmønster som ikke er en direkte følge av sykdom, skade eller annen affeksjon av hjernen eller av annen psykisk lidelse. Forstyrrelsene er nesten alltid forbundet med betydelige personlige problemer og sosiale vanskeligheter. De første tegn kommer til uttrykk i barndom eller ungdom, og fortsetter gjennom voksen alder.
F60.0 Paranoid personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved overdreven følsomhet for krenkelser, manglende tilgivelse ved fornærmelser, mistenksomhet og tilbøyelighet til å forvrenge erfaring ved å oppfatte andres nøytrale eller vennlige handlinger som fiendtlige eller hånlige. Tilbakevendende ubegrunnede mistanker angående ektefellens eller partnerens seksuelle troskap, og en kamppreget og innbitt holdning til personlige rettigheter er vanlig. Overdreven følelse av egen betydningsfullhet, og overdreven selvhenføring forekommer ofte.
Inkl: ekspansiv paranoid personlighetsforstyrrelse
fanatisk personlighetsforstyrrelse
kverulantisk personlighetsforstyrrelse
sensitiv paranoid personlighetsforstyrrelse
Ekskl: paranoia(F22.0)
paranoid:
F60.1 Schizoid personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved tilbaketrekning fra følelsesmessig, sosial og annen kontakt med andre mennesker, med preferanse for indre fantasiliv, individuelle aktiviteter og introspeksjon. Individet har begrenset evne til å uttrykke følelser og til å oppleve glede.
Ekskl: Aspergers syndrom (F84.5)
paranoid psykose (F22.0)
schizofreni (F20.-)
schizoid forstyrrelse i barndommen (F84.5)
schizotyp lidelse (F21)
F60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel på forståelse for andres følelser. Det foreligger stor diskrepans mellom atferd og gjeldende sosiale normer. Atferden er ikke særlig påvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggresjonsutbrudd, herunder voldshandlinger. Det er en tendens til å bebreide andre, eller til å gi plausible rasjonaliseringer for den atferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet.
Inkl: amoralsk personlighetsforstyrrelse
antisosial personlighetsforstyrrelse
asosial personlighetsforstyrrelse
psykopatisk personlighetsforstyrrelse
sosiopatisk personlighetsforstyrrelse
Ekskl: atferdsforstyrrelser (F91.-)
emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (F60.3)
F60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved en klar tendens til å handle impulsivt, uten å tenke på konsekvensene. Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende. Pasienten har en tendens til sterke følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere eksplosiv atferd. Det foreligger også en tendens til kranglete oppførsel og konfliktsøkende atferd, særlig hvis impulsive handlinger blir hindret eller kritisert. To typer kan skilles ut: den impulsive typen, som hovedsakelig kjennetegnes ved manglende følelsesmessig stabilitet og impulskontroll, og den ustabile typen, som i tillegg kjennetegnes ved forstyrrelser i selvbilde, mål og indre verdier, kronisk tomhetsfølelse, intense og ustabile interpersonelle forhold, og ved en tendens til selvdestruktiv atferd, herunder selvmordshandlinger og -forsøk.
Inkl: aggressiv personlighetsforstyrrelse
borderline personlighetsforstyrrelse
eksplosiv personlighetsforstyrrelse
impulsiv personlighetsforstyrrelse
Ekskl: dyssosial personlighetsforstyrrelse (F60.2)
F60.4 Dramatiserende personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved overfladiske og labile følelser, selvdramatisering, teatralske fakter, overdrevne følelsesuttrykk, suggestibilitet, egosentrisitet, selvmedlidenhet, mangel på hensyn til andre, lett sårbare følelser, og vedholdende søking etter anerkjennelse, spenning og oppmerksomhet.
Inkl: histrionisk personlighetsforstyrrelse
hysterisk personlighetsforstyrrelse
psykoinfantil personlighetsforstyrrelse
F60.5 Tvangspreget personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved usikkerhet, perfeksjonisme, overdreven samvittighetsfullhet, kontroll og opptatthet av detaljer, stahet, forsiktighet og rigiditet. Det kan inntreffe påtrengende og uønskede tanker eller impulser mindre alvorlige enn de som sees ved obsessiv-kompulsive lidelser.
Inkl: anankastisk personlighetsforstyrrelse
kompulsiv personlighetsforstyrrelse
obsessiv personlighetsforstyrrelse
obsessiv-kompulsiv personlighetsforstyrrelse
Ekskl: obsessiv-kompulsiv lidelse (F42.-)
F60.6 Engstelig [unnvikende] personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved følelse av anspenthet, engstelse, usikkerhet og mindreverd. Pasienten har en kontinuerlig lengsel etter å bli likt og akseptert, er overfølsom for avvisning og kritikk og har reduserte personlige tilknytninger. Det er tendens til å unngå visse aktiviteter ved tilbøyelighet til å overdrive potensielle farer og risikomomenter i dagligdagse situasjoner.
Inkl: sensitiv personlighetsforstyrrelse
F60.7 Avhengig personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved vedvarende passiv tillit til at andre personer tar de store og små avgjørelsene i livet for en, sterkt frykt for å bli sviktet, følelse av hjelpeløshet og inkompetanse, passiv ettergivenhet for andres og eldres ønsker, og liten evne til å møte dagliglivets krav. Mangelen på livskraft kan vise seg på både intellektuelle og emosjonelle områder, og tendens til å overlate ansvaret til andre foreligger ofte.
Inkl: astenisk personlighetsforstyrrelse
inadekvat personlighetsforstyrrelse
passiv personlighetsforstyrrelse
selvutslettende personlighetsforstyrrelse
F60.8 Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser
Inkl: eksentrisk personlighetsforstyrrelse
holdningsløs personlighetsforstyrrelse
narsissistisk personlighetsforstyrrelse
passiv-aggressiv personlighetsforstyrrelse
psykonevrotisk personlighetsforstyrrelse
umoden personlighetsforstyrrelse
F60.9 Uspesifisert personlighetsforstyrrelse
Inkl: karakternevrose INA
patologisk personlighet INA
F61 Blandede og andre personlighetsforstyrrelser
Denne kategorien omfatter personlighetsforstyrrelser som for pasienten ofte er plagsomme, men som ikke viser de spesifikke mønstre beskrevet under forstyrrelsene i F60.-. Som følge av dette, er ofte forstyrrelsene i denne kategorien vanskeligere å diagnostisere enn forstyrrelser i F60.-.
Eksempler inkluderer:
  • blandet personlighetsforstyrrelse med trekk fra flere av forstyrrelsene i F60.-, men uten et dominerende sett av symptomer som ville gi grunnlag for en mer spesifikk diagnose
  • plagsomme personlighetsforandringer som ikke kan klassifiseres under F60.- eller F62.-, og som må anses som sekundære til en samtidig eksisterende affektiv lidelse eller angstlidelse
Ekskl: aksentuerte personlighetstrekk (Z73.1)
F62 Vedvarende personlighetsforandringer som ikke skyldes skade eller sykdom i hjernen
Forstyrrelser i voksen personlighet hos individer uten tidligere personlighetsforstyrrelser, etter eksponering for katastrofale eller voldsomme, langvarige påkjenninger, eller etter alvorlige psykiske lidelser. Denne kategorien skal bare brukes når det foreligger holdepunkter for at det har inntruffet en klar og vedvarende forandring av individets mønster for oppfatning, omgang med og tenkning om omgivelsene og seg selv. Personlighetsforandringen må være betydelig og forbundet med maladaptiv og lite fleksibel atferd som ikke var til stede før den patogene hendelsen. Forandringen skal ikke være en direkte manifestasjon av en annen psykisk lidelse eller en residualtilstand etter en tidligere lidelse.
Ekskl: personlighetsforstyrrelser og atferdsforstyrrelser som skyldes sykdom, skade eller dysfunksjon i hjernen (F07.-)
F62.0 Vedvarende personlighetsforandring etter katastrofale livshendelser
Vedvarende personlighetsforandring, som har vært til stede i minst to år, og som er resultat av en katastrofal livshendelse. Hendelsen må være så ekstrem at det ikke er nødvendig å vurdere personlig sårbarhet for å forklare den dyptgående virkningen på personligheten. Lidelsen kjennetegnes ved en fiendtlig eller mistroisk holdning til verden, sosial tilbaketrekning, følelse av tomhet eller håpløshet, fremmedfølelse og kronisk følelse av å være «på tuppa» ved konstant å føle seg truet. Posttraumatisk stressforstyrrelse (F43.1) kan gå forut for denne typen personlighetsforandring.
Inkl: personlighetsforandring etter katastrofer
personlighetsforandring etter langvarig:
    • eksponering for livstruende situasjoner, som offer for terrorisme
    • fangenskap med stadig mulighet for å bli drept
    • tortur
personlighetsforandring etter opphold i konsentrasjonsleir
Ekskl: posttraumatisk stresslidelse (F43.1)
F62.1 Vedvarende personlighetsforandring etter psykisk lidelse
Personlighetsforandring som har vedvart i minst to år, og som kan knyttes til påkjenningen ved å ha en alvorlig psykisk lidelse. Forandringen kan ikke forklares ved en tidligere personlighetsforstyrrelse, og må skilles fra residualschizofreni og andre tilstander med manglende helbredelse fra en forutgående psykisk lidelse. Lidelsen kjennetegnes ved en overdreven avhengighet av, og krevende holdning til, andre mennesker. Overbevisning om å ha blitt forandret eller stigmatisert ved lidelsen fører til manglende evne til å etablere og opprettholde nære og tillitsfulle forhold til andre mennesker. Andre kjennetegn er sosial isolering, passivitet, reduserte interesser, redusert engasjement i fritidsaktiviteter, vedvarende klager over å være syk (ofte forbundet med hypokondre påstander og sykdomsatferd), dysforisk og labilt stemningsleie (som ikke skyldes en nåværende eller forutgående psykisk lidelse med gjenværende stemningssymptomer), og langvarige vansker med sosial og yrkesmessig fungering.
F62.8 Andre spesifiserte vedvarende personlighetsforandringer
Inkl: kronisk smerteutløst personlighetssyndrom
F62.9 Uspesifisert vedvarende personlighetsforandring
F63 Vane- og impulsforstyrrelser
Visse atferdsforstyrrelser som ikke kan klassifiseres i andre kategorier. Disse atferdsforstyrrelsene kjennetegnes ved gjentatte handlinger som mangler rasjonell motivering, som ikke kan kontrolleres og som generelt skader både pasientens og andres interesser. Pasienten forteller at atferden er forbundet med handlingsimpulser. Årsaken til disse lidelsene er ukjent. De blir klassifisert sammen på grunnlag av deskriptive fellestrekk, og ikke fordi de har andre viktige forhold felles.
Ekskl: impulsforstyrrelser og vanemessige forstyrrelser som omfatter seksuell atferd (F65.-)
vanemessig overdreven bruk av alkohol eller psykoaktive stoffer (F10-F19)
F63.0 Patologisk spillelidenskap
Lidelsen består i hyppige, gjentatte episoder med spilling som dominerer pasientens liv slik at sosiale, yrkesmessige, materielle og familiemessige forhold skades.
Inkl: kompulsiv spillelidenskap
Ekskl: spillelidenskap hos maniske pasienter (F30.-)
spillelidenskap og veddemål INA(Z72.6)
spillelidenskap ved dyssosial personlighetsforstyrrelse (F60.2)
F63.1 Pyromani
Lidelse kjennetegnet ved gjentatte ildspåsettelser, eller forsøk på dette, av eiendom eller andre ting uten noe klart motiv, og ved en vedvarende opptatthet av emner knyttet til ild og brann. Denne atferden er ofte forbundet med følelser av økende spenning før handlingen og intens opphisselse umiddelbart etterpå.
Ekskl: ildspåsettelse utført av voksen med dyssosial personlighetsforstyrrelse (F60.2)
ildspåsettelse ved atferdsforstyrrelse (F91.-)
ildspåsettelse som grunn for observasjon for mistenkt, men avkreftet psykisk lidelse (Z03.2)
ildspåsettelse ved intoksikasjon med alkohol eller psykoaktive stoffer (F10-F19, med felles fjerdetegn .0)
ildspåsettelse ved organisk psykisk lidelse (F00-F09)
ildspåsettelse ved schizofreni (F20.-)
F63.2 Kleptomani
Lidelse kjennetegnet ved gjentatt sviktende kontroll over impulser til å stjele ting uten tanke på eget bruk eller økonomisk vinning. Tingene blir i stedet kastet, gitt bort eller samlet opp. Denne atferden er ofte forbundet med økt følelse av spenning før, og følelse av tilfredsstillelse under, og like etter, handlingen.
Ekskl: depressiv lidelse med stjeling (F31-F33)
nasking som grunn for observasjon av mistenkt, men avkreftet psykisk lidelse (Z03.2)
organisk psykisk lidelse (F00-F09)
F63.3 Trikotillomani
Lidelse kjennetegnet ved merkbart hårtap som følge av gjentatt manglende kontroll av impulsen til å nappe ut hår. Nappingen er vanligvis forbundet med økt spenning før, og lettelse eller tilfredsstillelse etter handlingen. Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det på forhånd foreligger en hudlidelse, eller hvis hårnappingen er en følge av vrangforestillinger eller hallusinasjoner.
Ekskl: stereotyp bevegelsesforstyrrelse med plukking i håret (F98.4)
F63.8 Andre spesifiserte vane- og impulsforstyrrelser
Andre typer av vedvarende gjentatt mistilpasset atferd som ikke er sekundær i forhold til en kjent psykisk lidelse, og der det synes som om pasienten gjentatte ganger ikke greier å moststå impulsene til denne atferden. Det foreligger en prodromalfase med spenningsøkning, og følelse av lettelse når handlingen utføres.
Inkl: intermitterende eksplosiv lidelse
F63.9 Uspesifisert vane- og impulsforstyrrelse
F65 Forstyrrelser i seksuelle objektvalg
Inkl: parafilier
F65.0 Fetisjisme (brukes ikke i Norge)
Et ikke-levende objekt blir brukt som stimulus for å oppnå seksuell opphisselse og tilfredsstillelse. Mange fetisjer har relasjon til menneskekroppen (f eks klær eller fottøy). Andre vanlige eksempler på fetisjer er materialer som gir en særlig virkning ved syn eller berøring (f eks gummi, plastikk eller lær). Fetisjene varierer i sin betydning for individet. I noen tilfeller tjener de bare til å øke den seksuelle opphisselsen som oppnås på vanlige måter (f eks ved å få partneren til å bruke en spesiell påkledning).
F65.1 Fetisjistisk transvestittisme (brukes ikke i Norge)
Individet kler seg som det annet kjønn for å oppnå seksuell opphisselse og for å skape inntrykk av å være en person av motsatt kjønn. Fetisjistisk transvestittisme skilles fra transseksuell transvestittisme ved sin klare forbindelse med seksuell opphisselse og et sterkt ønske om å fjerne klærne når orgasme er oppnådd og den seksuelle opphisselsen avtar. Forstyrrelsen kan forekomme i en tidlig fase i utviklingen av transseksualisme.
F65.2 Blotting
Gjentatt eller vedvarende tendens til å blotte kjønnsorganene for fremmede (vanligvis av motsatt kjønn) eller for personer på offentlig sted uten å invitere til, eller ha noe ønske om, nærmere kontakt. Personen føler vanligvis, men ikke alltid, seksuell opphisselse på tidspunktet for blottingen, som vanligvis etterfølges av onani.
F65.3 Kikking
Gjentatt eller vedvarende tendens til å kikke på personer som utøver seksuell eller intim aktivitet, som avkledning. Kikkingen foregår uten at personene som blir kikket på er klar over det. Handlingen fører vanligvis til seksuell opphisselse og onani.
F65.4 Pedofili
Foretrukket seksualobjekt er barn i førpubertetsalder eller tidlig pubertetsalder: gutter, jenter eller begge kjønn.
F65.5 Sadomasochisme (brukes ikke i Norge)
Preferanse for seksuell aktivitet som innebærer å påføre andre mennesker smerte, ydmyke dem eller undertrykke dem. Hvis individet foretrekker å bli utsatt for slik handling, kalles det masochisme, og hvis individet foretrekker å utøve handlingen, kalles det sadisme. Ofte blir et individ seksuelt opphisset av både sadistiske og masochistiske aktiviteter.
Inkl: masochisme
sadisme
F65.6 Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg (brukes ikke i Norge)
I noen tilfeller foreligger det hos samme person mer enn én forstyrrelse av seksuelle objektvalg, uten at noen av dem får forrang. Den vanligste kombinasjonen er fetisjisme, transvestittisme og sadomasochisme.
F65.8 Andre spesifiserte forstyrrelser i seksuelle objektvalg
En rekke andre mønstre for seksuelle objektvalg og aktiviteter, inkluderer obskøne telefonoppringninger, seksuell opphisselse ved å gni seg mot mennesker i trengsel på offentlig sted, seksuelle aktiviteter med dyr, og bruk av strangulering eller anoksi for å forsterke den seksuelle opphisselsen.
Inkl: frotteurisme
nekrofili
zoofili
F65.9 Uspesifisert forstyrrelse av seksuelt objektvalg Seksuelt avvik INA
F66 Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser forbundet med seksuell utvikling og legning
Merk: Seksuell legning er ikke i seg selv en forstyrrelse, og skal bare angis hvis seksuell utvikling og legning er problematisk for det enkelte individet.
F66.0 Seksuell utviklingsforstyrrelse
Pasienten lider under usikkerhet omkring sin kjønnsidentitet eller seksuelle legning, noe som fører til angst eller depresjon. Dette forekommer oftest hos ungdommer som er usikre på om de har homoseksuell, heteroseksuell eller biseksuell legning, eller hos individer som etter en periode med tilsynelatende stabil seksuell orientering (ofte i et langvarig parforhold), opplever at deres seksuelle legning forandrer seg.
F66.1 Jeg-fremmed seksuell legning
Kjønnsidentiteten eller den seksuelle legningen (heteroseksuell, homoseksuell, biseksuell eller prepubertal) er ikke usikker, men individet ønsker at den var annerledes fordi den har ført til psykiske eller atferdsmessige forstyrrelser. I noen tilfeller vil individet søke behandling for å endre legning.
F66.2 Forstyrrelse av seksuelle forhold
Kjønnsidentiteten eller den seksuelle legningen (heteroseksuell, homoseksuell eller biseksuell) skaper vanskeligheter med å etablere og opprettholde et forhold til en seksualpartner.
F66.8 Andre spesifiserte psykoseksuelle utviklingsforstyrrelser F66.9 Uspesifisert psykoseksuell utviklingsforstyrrelse
F68 Andre forstyrrelser av voksen personlighet og atferd F68.0 Forsterking av somatiske symptomer av psykiske årsaker
Somatiske symptomer forenlige med, og opprinnelig forårsaket av bekreftet somatisk forstyrrelse eller lidelse, blir overdrevet eller forlenget som følge av pasientens psykiske tilstand. Pasienten er vanligvis plaget av smerte eller dysfunksjon, og er opptatt av sine bekymringer (ofte velbegrunnede), for muligheten av langvarige eller progredierende smerter eller dysfunksjon.
Inkl: rentenevrose
F68.1 Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer eller dysfunksjon, enten fysisk eller psykisk
Pasienten simulerer gjentatte ganger symptomer uten åpenbar grunn og kan gå så langt som til å skade seg selv for å produsere symptomer og tegn. Motiveringen er uklar og muligens indrestyrt i den hensikt å komme i sykerollen. Lidelsen er ofte forbundet med markerte forstyrrelser i personlighet og forhold til andre mennesker.
Inkl: «doctor shopper»
«hospitalhopper-syndrom»
Münchhausens syndrom
omstreifende pasient
Ekskl: mishandlingssyndromer (T74.8)
person som simulerer sykdom (uten klar motivering) (Z76.5)
selvpåført dermatitt (L98.1)
F68.8 Andre spesifiserte forstyrrelser av voksen personlighet og atferd Forstyrrelse av forhold til andre INA Karakterforstyrrelse INA
F69 Uspesifisert forstyrrelse av voksen personlighet og atferd
(F70-F79) Psykisk utviklingshemming
Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, f eks kognitive, språklige, motoriske og sosiale. Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser.
Graden av psykisk utviklingshemming blir vanligvis vurdert ut fra standardiserte intelligensprøver. Disse kan suppleres med skalaer som måler sosial tilpasning i et gitt miljø. Målene gir en tilnærmet indikasjon på graden av psykisk utviklingshemming. Diagnosen avhenger også av en samlet vurdering av de intellektuelle ferdighetene, bedømt av en erfaren kliniker.
Intellektuelle ferdigheter og sosial tilpasning kan endres over tid. Selv om de er dårlige, kan de bedres ved trening og rehabilitering. Diagnosen skal baseres på det nåværende funksjonsnivået.

Følgende underklassifikasjon på fjerdetegnsnivå skal brukes sammen med diagnosene F70-F79 for å identifisere graden av atferdsproblemer:

.0 Ingen eller minimale atferdsproblemer
.1 Betydelige atferdsproblemer som krever oppmerksomhet eller behandling
.8 Andre spesifiserte atferdsproblemer
.9 Uten beskrivelse av atferdsproblemer

Tilstander som opptrer sammen med psykisk utviklingshemming, som autisme, andre utviklingsforstyrrelser eller alvorlige fysiske handikap, skal i tillegg kodes for seg.
F70 Lett psykisk utviklingshemming
IQ anslagsvis mellom 50 og 69 (hos voksne, mental alder fra 9 til under 12 år), fører vanligvis til lærevansker i skolen. Mange voksne er i stand til å arbeide, ha gode sosiale forhold og gjøre en samfunnsnyttig innsats.
Inkl: «feeble-mindedness» (evneveikhet)
mild psykisk utviklingshemming
F71 Moderat psykisk utviklingshemming
IQ anslagsvis mellom 35 og 49 (hos voksne, mental alder fra 6 til under 9 år), fører vanligvis til markert utviklingshemming i barndommen, men de fleste kan læres opp til å utvikle noen grad av uavhengighet i det å sørge for seg selv, oppnå adekvat kommunikasjon og noen skoleferdigheter. Voksne vil trenge varierende grad av støtte for å kunne leve og arbeide ute i samfunnet.
Inkl: moderat mental retardasjon
F72 Alvorlig psykisk utviklingshemming
IQ anslagsvis mellom 20 og 34 (hos voksne, mental alder fra 3 til under 6 år), fører vanligvis til kontinuerlig omsorgsbehov.
Inkl: alvorlig mental retardasjon
F73 Dyp psykisk utviklingshemming
IQ under 20 (hos voksne, mental alder under 3 år), fører til alvorlige begrensninger av egenomsorg, kontinens, kommunikasjon og bevegelighet.
Inkl: dyp mental retardasjon
F78 Annen psykisk utviklingshemming
Inkl: vanskelig registrerbar psykisk utviklingshemming
Ekskl: IQ-området 70-85 (R41.8)
F79 Uspesifisert psykisk utviklingshemming
Inkl: psykisk mental retardasjon INA
psykisk oligofreni INA
psykisk utviklingshemming INA
(F80-F89) Utviklingsforstyrrelser
Forstyrrelsene inkludert i F80-F89 har følgende fellestrekk: a) alltid debut i barndommen, b) mangelfull eller forsinket utvikling av funksjoner knyttet til den biologiske modning av sentralnervesystemet, og c) jevnt forløp som ikke innebærer remisjoner eller tilbakefall. I de fleste tilfeller er språkfunksjon, visuo-spatiale ferdigheter og motorisk koordinasjon påvirket. Vanligvis har den forsinkede eller mangelfulle utviklingen vært tilstede fra det tidspunkt den kunne påvises med sikkerhet, og vil avta etter hvert som barna blir eldre, selv om mindre defekter ofte kan vedvare i voksen alder.
F80 Spesifikke utviklingsforstyrrelser av tale og språk
Forstyrrelser der det normale mønsteret for språktilegnelse er forstyrret fra de tidligste utviklingsstadier. Forstyrrelsene kan ikke direkte tilskrives nevrologiske tilstander, forstyrrelser i taleapparatet, sansedefekter, psykisk utviklingshemming eller miljøfaktorer. Tale- og språkforstyrrelsene i denne kategorien ledsages ofte av problemer som lese- og stavevansker, kontakt- og atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser.
F80.0 Spesifikk artikulasjonsforstyrrelse
Spesifikk utviklingsforstyrrelse der barnets bruk av språklyder er under det nivået som kan forventes ut fra dets mentale alder, mens språkferdighetene ellers er normalt utviklet.
Inkl: dyslali
fonologisk utviklingsforstyrrelse
funksjonell artikulasjonsforstyrrelse
lalling
utviklingsforstyrrelse av artikulasjon
Ekskl: artikulasjonsforstyrrelse som skyldes afasi INA(R47.0)
artikulasjonsforstyrrelse som skyldes apraksi (R48.2)
artikulasjonsforstyrrelse som skyldes artikulasjonsdefekt forbundet med utviklingsforstyrrelse av:
    • ekspressiv dysfasi (F80.1) eller
    • impressivt språk (F80.2)
artikulasjonsforstyrrelse som skyldes hørselstap (H90-H91)
artikulasjonsforstyrrelse som skyldes psykisk utviklingshemming (F70-F79)
F80.1 Ekspressiv språkforstyrrelse
Spesifikk utviklingsforstyrrelse der barnets evne til å uttrykke seg verbalt ligger betydelig under det nivå som kan forventes ut fra dets mentale alder, men der språkforståelsen er innenfor normale grenser. Samtidige artikulasjonsavvik kan forekomme.
Inkl: utviklingsmessig dysfasi eller afasi, ekspressiv type
Ekskl: INA(R47.0)
elektiv mutisme (F94.0)
ervervet afasi med epilepsi [Landau-Kleffners syndrom](F80.3)
gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (F84.-)
psykisk utviklingshemming (F70-F79)
utviklingsmessig, impressiv type (F80.2)
F80.2 Impressiv språkforstyrrelse
Spesifikk utviklingsforstyrrelse der barnets språkforståelse er under det nivå som forventes ut fra dets mentale alder. Ekspressiv dysfasi og forstyrrelse av ord- og lyddannelsen foreligger nesten alltid samtidig.
Inkl: medfødt språkdøvhet
orddøvhet
utviklingsmessig Wernickes afasi
utviklingsmessig impressiv dysfasi eller afasi
Ekskl: autisme (F84.0-F84.1)
dysfasi og afasi: utviklingsmessig ekspressiv type (F80.1)
dysfasi og afasi: INA(R47.0)
elektiv mutisme (F94.0)
ervervet afasi med epilepsi [Landau-Kleffners syndrom](F80.3)
psykisk utviklingshemming (F70-F79)
språkforsinkelse som skyldes døvhet (H90-H91)
F80.3 Ervervet afasi med epilepsi [Landau-Kleffners syndrom]
Lidelse der barnet etter å ha hatt normal språkutvikling, mister både sin ekspressive og impressive språkevne, til tross for at generell intelligens er bevart. Tilstandens debut ledsages av paroksysmale EEG-forstyrrelser, og oftest også av epileptiske anfall. Vanligvis debuterer lidelsen mellom tre og sju års alder, med tap av språkferdighetene i løpet av dager eller uker. Tidsforbindelsen mellom debuten av epileptiske anfall og språktap varierer, slik at den ene komponenten kan inntreffe før den andre, med fra få måneders og opp til to års intervall. Muligens er en inflammatorisk encefalittisk prosess årsak til tilstanden. Omkring to tredeler av pasientene ender opp med mer eller mindre uttalte impressive språkdefekter.
Ekskl: afasi (som skyldes) INA(R47.0)
afasi ved autisme (F84.0-F84.1)
afasi ved disintegrative forstyrrelser i barndommen (F84.2-F84.3)
F80.8 Andre spesifiserte utviklingsforstyrrelser av tale og språk
Inkl: lesping
F80.9 Uspesifisert utviklingsforstyrrelse av tale og språk
Inkl: språkforstyrrelse INA
F81 Spesifikke utviklingsforstyrrelser av skoleferdigheter, lærevansker
Tilstander der det normale mønsteret for tilegnelse av skoleferdigheter er forstyrret fra de tidligste utviklingstrinn. Tilstanden skyldes ikke bare utilstrekkelig undervisning, psykisk utviklingshemming eller ervervet skade eller sykdom i hjernen.
F81.0 Spesifikk leseforstyrrelse
Spesifikk og betydelig forstyrrelse i utviklingen av leseferdigheter som ikke kan forklares utelukkende ved mental alder, synsproblemer eller utilstrekkelig undervisning. Både leseforståelse, ordgjenkjenning, høytlesningsevne og utføring av oppgaver som krever leseevne, kan være påvirket. Stavevansker forekommer ofte samtidig med spesifikk leseforstyrrelse og kan ofte vedvare inn i ungdomsalderen, selv etter at leseevnen er bedret. Den spesifikke leseforstyrrelsen har ofte en forhistorie med forstyrret tale- og språkutvikling. Ofte vil atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser komme i tillegg i løpet av skolealderen.
Inkl: speilvendt lesning
spesifikk leseretardasjon
utviklingsmessig dysleksi
Ekskl: aleksi INA(R48.0)
dysleksi INA(R48.0)
lesevansker som skyldes følelsesmessige forstyrrelser (F93.-)
F81.1 Spesifikk staveforstyrrelse
Spesifikk og betydelig svikt i utviklingen av staveferdigheten uten at selve leseferdigheten er forstyrret. Tilstanden kan ikke bare forklares ved intellektuell retardasjon, synsforstyrrelse eller utilstrekkelig undervisning. Både evnen til å stave høyt og til å skrive ord korrekt, er påvirket.
Inkl: spesifikk staveretardasjon (uten leseforstyrrelse)
Ekskl: agrafi INA(R48.8)
stavevansker i sammenheng med leseforstyrrelse (F81.0)
stavevansker som skyldes utilstrekkelig undervisning (Z55.8)
F81.2 Spesifikk forstyrrelse i regneferdighet
Spesifikk forstyrrelse i regneferdigheten som ikke bare kan forklares ved generell psykisk utviklingshemming eller utilstrekkelig undervisning. Regnevanskene omfatter manglende evne til å beherske basale regnearter som addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon, snarere enn mer abstrakte matematiske ferdigheter som trengs i algebra, trigonometri, geometri eller komplekse beregninger.
Inkl: utviklingsmessig:
    • akalkuli
    • Gerstmanns syndrom
    • regneforstyrrelse
Ekskl: akalkuli INA(R48.8)
regnevansker i sammenheng med lese-og staveforstyrrelse (F81.3)
regnevansker som skyldes utilstrekkelig undervisning (Z55.8)
F81.3 Blandet utviklingsforstyrrelse i skoleferdigheter
Dårlig definert restkategori for forstyrrelser der både regne-, lese- og staveferdigheter er tydelig påvirket, men der forstyrrelsen ikke bare kan forklares ved generell psykisk utviklingshemming eller utilstrekkelig udervisning. Kategorien skal brukes ved forstyrrelser som oppfyller kriteriene for både F81.2 og enten F81.0 eller F81.1.
Ekskl: spesifikk forstyrrelse i regneferdighet (F81.2)
spesifikk leseforstyrrelse (F81.0)
spesifikk staveforstyrrelse (F81.1)
F81.8 Andre spesifiserte utviklingsforstyrrelser i skoleferdigheter
Inkl: utviklingsmessig ekspressiv skriveforstyrrelse
F81.9 Uspesifisert utviklingsforstyrrelse i skoleferdigheter
Inkl: forstyrrelse i kunnskapstilegnelse INA
innlæringsforstyrrelse INA
mangelfull innlæringsevne INA
F82 Spesifikk utviklingsforstyrrelse i motoriske ferdigheter
Forstyrrelse kjennetegnet ved alvorlig svikt i utviklingen av motorisk koordinasjon, og som ikke kan forklares ved generell psykisk utviklingshemming eller av spesifikk medfødt eller ervervet nevrologisk lidelse alene. Grundig klinisk undersøkelse vil i de fleste tilfeller avdekke tegn som choreiforme bevegelser av ikke-understøttede ekstremiteter, synkinesier og andre motoriske forstyrrelser, eller tegn på sviktende koordinering av fin- eller grovmotorikk, som uttrykk for et umodent sentralnervesystem.
Inkl: «clumsy child»-syndrom
utviklingsmessig dyspraksi
utviklingsmessig koordinasjonsforstyrrelse
Ekskl: koordinasjonsforstyrrelse ved psykisk utviklingshemming (F70-F79)
unormal gange og bevegelighet (R26.-)
annen koordiasjonssvikt (R27)
F83 Blandet utviklingsforstyrrelse i spesifikke ferdigheter
Denne kategorien omfatter forstyrrelser der det foreligger blanding av spesifikke forstyrrelser i tale og språk, innlæring og motorisk utvikling, men der ingen av disse dominerer tilstrekkelig til å utgjøre hoveddiagnosen. Denne blandingsgruppen skal bare brukes der det foreligger en betydelig overlapping mellom hver av de spesifikke utviklingsforstyrrelsene. Ved disse tilstandene er det vanligvis en viss grad av generell svikt i kognitive funksjoner. Kategorien skal derfor brukes ved forstyrrelser som oppfyller kriteriene for to eller flere av kategoriene beskrevet under F80.-, F81.- og F82.
F84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser
Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster, og ved et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende trekk i individets fungering ved alle typer situasjoner.
Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi eventuell sameksisterende medisinsk tilstand eller psykisk utviklingshemming.
F84.0 Barneautisme
Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som defineres ved: a) avvikende eller forstyrret utvikling som er manifest før tre års alder, og b) karakteristisk unormal fungering som ytrer seg ved forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjon samt begrenset, stereotyp, repetitiv atferd. I tillegg til disse spesifikke diagnostiske trekkene er det vanlig med en rekke andre ikke-spesifikke problemer, som fobier, søvn- og spiseforstyrrelser, raserianfall og selvdestruktiv atferd.
Inkl: autistisk forstyrrelse i barndommen
infantil autisme
infantil psykose
Kanners syndrom
Ekskl: autistisk psykopati (F84.5)
F84.1 Atypisk autisme
Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som atskiller seg fra barneautisme ved senere debut eller ved at den ikke oppfyller alle de tre settene av diagnostiske kriterier på infantil autisme. Denne koden skal brukes når avvikende eller forstyrret utvikling er til stede først etter tre års alder, og der det mangler tilstrekkelige avvik på ett eller to av de tre områdene som er karakteristisk for barneautisme (forstyrrelse i sosialt samspill, kommunikasjon og begrenset, stereotyp og repetitiv atferd), til tross for karakteristiske forstyrrelser på de resterende av disse områdene. Atypisk autisme forekommer oftest hos dypt psykisk utviklingshemmede eller hos personer med alvorlig impressiv språkforstyrrelse.
Inkl: atypisk barnepsykose
atypisk infantil autisme
psykisk utviklingshemming med autistiske trekk
Bruk tilleggskode (F70-F79) for å angi psykisk utviklingshemming.
F84.2 Retts syndrom
Tilstand, hittil bare funnet hos jenter, der en tilsynelatende normal utvikling etterfølges av delvis eller fullstendig tap av tale- og gangferdighetene samt evnen til å bruke hendene, samtidig med nedsatt kranievekst. Vanligvis debuterer tilstanden mellom 7 og 24 måneders alder. Tap av målrettede håndbevegelser, håndvridende stereotypier og hyperventilasjon er karakteristisk. Lekeutvikling og sosial utvikling stopper opp, mens sosial interesse synes bevart. Trunkal ataksi og apraksi kommer til fra fire års alder. Choreoathetotiske bevegelser følger ofte senere. Tilstanden ender nesten alltid med alvorlig psykisk utviklingshemming.
F84.3 Annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen
Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse definert ved en periode med helt normal utvikling før sykdomsdebut, som ytrer seg ved markert tap av tidligere ervervede ferdigheter på flere utviklingsområder i løpet av få måneder. I typiske tilfeller ledsages disse tegnene av generelt tap av interesse for omgivelsene, stereotype, repetitive bevegelsesmønstre og autismelignende forstyrrelser i samspill og kommunikasjon. I noen tilfeller kan tilstanden forklares ved at encefalopati er til stede, men diagnosen skal stilles på grunnlag av de atferdsmessige trekkene.
Inkl: dementia infantilis
disintegrativ psykose
Hellers syndrom
symbiotisk psykose
Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi eventuelle nevrologiske tilstander.
Ekskl: Retts syndrom (F84.2)
F84.4 Forstyrrelse med overaktivitet forbundet med psykisk utviklingshemming og bevegelsesstereotypier
Dårlig definert tilstand med usikker nosologisk validitet. Kategorien inkluderer tilstander kjennetegnet ved alvorlig psykisk utviklingshemming (IQ under 34), alvorlig hyperaktivitet, oppmerksomhetsforstyrrelse og atferdsstereotypier. Sentralstimulerende midler er uten virkning (i motsetning til hos barn med IQ innenfor det normale området), og kan fremkalle alvorlige dysforiske reaksjoner (noen ganger med psykomotorisk retardasjon). I ungdomsalderen erstattes ofte overaktiviteten av underaktivitet (et mønster som ikke er vanlig hos hyperkinetiske barn med normal intelligens). Syndromet er også ofte forbundet med ulike utviklingsforstyrrelser, enten spesifikke eller mer omfattende. I hvilken grad atferdsmønsteret skyldes lav IQ eller en organisk hjerneskade, er ukjent.
F84.5 Aspergers syndrom
Tilstand med usikker nosologisk validitet, kjennetegnet ved kvalitative forstyrrelser av gjensidig sosialt samspill som ved barneautisme, sammen med et begrenset, stereotypt, repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Syndromet atskiller seg fra autisme ved at det ikke foreligger generell forsinkelse, hemming av språket eller kognitiv utvikling. Tilstanden er ofte forbundet med uttalt klossethet. Det er tydelig tendens til at tilstanden vedvarer gjennom ungdomsalderen og inn i voksenalderen. Psykotiske episoder kan opptre tidlig i voksen alder.
Inkl: autistisk psykopati
schizoid forstyrrelse i barndommen
F84.8 Andre spesifiserte gjennomgripende utviklingsforstyrrelser F84.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
F88 Andre forstyrrelser av psykologisk utvikling
Inkl: utviklingsmessig agnosi
F89 Uspesifisert forstyrrelse av psykologisk utvikling
Inkl: utviklingsforstyrrelse INA
(F90-F98) Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder F90 Hyperkinetiske forstyrrelser
Gruppe lidelser kjennetegnet ved tidlig debut (vanligvis i løpet av de fem første leveårene), manglende utholdenhet i aktiviteter som krever kognitivt engasjement, og tendens til å skifte fra en aktivitet til en annen uten å gjøre noe ferdig, i kombinasjon med uorganisert, dårlig regulert og overdreven aktivitet. Flere andre avvik kan forekomme. Hyperkinetiske barn er ofte uforsiktige og impulsive, utsatt for ulykker og får oftere disiplinærvansker på grunn av tankeløse brudd på normer og regler, mer enn på grunn av bevisst utfordrende atferd. I forhold til voksne viser de ofte sosialt uhemmet atferd med mangel på normal forsiktighet og tilbakeholdenhet. De er upopulære blant andre barn, og kan derfor bli isolert. Kognitive forstyrrelser er vanlige, og spesifikke motoriske og språklige utviklingsforstyrrelser uforholdsmessig hyppige. Sekundære komplikasjoner omfatter dyssosial atferd og lav selvfølelse.
Ekskl: affektive lidelser (maniske eller depressive) (F30-F39)
angstlidelser (F41.-)
gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (F84.-)
schizofreni (F20.-)
F90.0 Forstyrrelser av aktivitet og oppmerksomhet
Inkl: oppmerksomhetsforstyrrelse: forstyrrelse med hyperaktivitet
oppmerksomhetsforstyrrelse: syndrom med hyperaktivitet
Ekskl: hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (F90.1)
F90.1 Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse
Inkl: hyperkinetisk forstyrrelse forbundet med atferdsforstyrrelse
F90.8 Andre spesifiserte hyperkinetiske forstyrrelser F90.9 Uspesifisert hyperkinetisk forstyrrelse
Inkl: hyperkinetisk reaksjon i barndom eller ungdom INA
hyperkinetisk syndrom INA
F91 Atferdsforstyrrelser
Forstyrrelse kjennetegnet ved gjentatt og vedvarende dyssosial, aggressiv eller utfordrende atferd med klare brudd på sosiale forventninger og normer i forhold til alderen. Atferdsforstyrrelsen er mer alvorlig enn vanlige barnestreker eller opprørstrang i ungdomsårene. Atferdsmønsteret varer ved over tid (seks måneder eller mer). Symptomer på atferdsforstyrrelser kan også være symptomatiske for andre psykiatriske tilstander, som i så fall får diagnostisk forrang.
Eksempler på atferd som diagnosen baseres på, omfatter uttalt slåssing eller tyrannisering, grusomhet overfor andre mennesker eller dyr, alvorlig ødeleggelsestrang, ildspåsettelse, stjeling, gjentatt lyving, skoleskulking eller rømning, uvanlig hyppige eller alvorlige raserianfall og ulydighet. Hvis disse atferdstrekkene er markerte, er hvert av dem tilstrekkelige for å stille diagnosen, mens enkeltstående dyssosiale handlinger ikke er nok.
Ekskl: affektive lidelser (F30-F39)
atferdsforstyrrelse forbundet med følelsesmessige forstyrrelser (F92.-)
atferdsforstyrrelse forbundet med hyperkinetiske forstyrrelser (F90.1)
gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (F84.-)
schizofreni (F20.-)
F91.0 Atferdsforstyrrelser begrenset til familien
Atferdsforstyrrelse med dyssosial eller aggressiv atferd (og ikke bare opposisjonell, trassig, nedbrytende atferd), der den avvikende atferden er helt eller nesten helt, begrenset til hjemmet og samspillet med kjernefamilien eller husstanden. Forstyrrelsen må oppfylle kriteriene for F91.-, da alvorlige forstyrrelser i foreldre-barn-forholdet alene ikke er tilstrekkelig for å stille denne diagnosen.
F91.1 Usosialisert atferdsforstyrrelse
Forstyrrelse kjennetegnet ved kombinasjon av vedvarende dyssosial eller aggressiv atferd (oppfyller kriteriene for F91.-, og består ikke bare av opposisjonell, trassig eller nedbrytende atferd) med betydelig og gjennomgripende forstyrrelse av forholdet til andre barn.
Inkl: atferdsforstyrrelser av aggressiv type hos barn uten gruppetilhørighet
usosialisert aggressiv forstyrrelse
F91.2 Sosialisert atferdsforstyrrelse
Atferdsforstyrrelse med vedvarende dyssosial eller aggressiv atferd (oppfyller kriteriene for F91.- og omfatter ikke bare opposisjonell, trassig eller nedbrytende atferd) hos barn som i alminnelighet er godt integrert med sine jevnaldrende.
Inkl: atferdsforstyrrelse, gruppetype
gruppekriminalitet
kriminalitet i gjengsammenheng
skoleskulking
tyveri sammen med andre
F91.3 Opposisjonell atferdsforstyrrelse
Atferdsforstyrrelse, vanligvis hos yngre barn, primært kjennetegnet ved markert trass, ulydighet, nedbrytende atferd som ikke omfatter kriminelle handlinger eller mer ekstreme former for aggressiv eller dyssosial atferd. De overordnede kriteriene for F91.- må være oppfylte. Alvorlige barnestreker eller ulydighet er ikke alene tilstrekkelig for å stille denne diagnosen. Kategorien skal brukes med forsiktighet, særlig for større barn, fordi kliniske atferdsforstyrrelser vanligvis innebærer dyssosial eller aggressiv atferd som er mer enn ulydighet, trass eller fiendtlighet.
F91.8 Andre spesifiserte atferdsforstyrrelser F91.9 Uspesifisert atferdsforstyrrelse
Inkl: atferdsforstyrrelse i barndommen INA
F92 Blandede atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser
En gruppe forstyrrelser kjennetegnet ved kombinasjon av vedvarende aggressiv, dyssosial eller trassig atferd med åpenbare og uttalte symptomer på depresjon, angst eller andre følelsesmessige forstyrrelser. I tillegg til kriteriene for atferdsforstyrrelser i barndommen (F91.-) må enten følelsesmessige forstyrrelser i barndommen (F93.-), en diagnose for en voksen form for nevrotisk, belastningrelatert eller somatoform lidelse (F40-F48) eller affektiv lidelse (F30-F39) være oppfylt.
F92.0 Depressiv atferdsforstyrrelse
Kategorien krever en kombinasjon av atferdsforstyrrelse (F91.-) med vedvarende og markert senket stemningsleie (F32.-), som viser seg ved symptomer som uttalt fortvilelse, tap av interesse og glede over vanlige aktiviteter, selvbebreidelser og håpløshet. Forstyrrelse av søvn eller appetitt kan også være til stede.
Inkl: atferdsforstyrrelse i F91.- forbundet med depressiv lidelse i F32.-
F92.8 Andre spesifiserte blandede atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser
Kategorien forutsetter en kombinasjon av atferdsforstyrrelser (F91.-) med vedvarende og markerte følelsesmessige symptomer som angst, tvangstanker eller tvangshandlinger, depersonalisasjon eller derealisasjon, fobier eller hypokondrisk lidelse.
Inkl: atferdsforstyrrelser i F91.- forbundet med følelsesmessige forstyrrelser F93.-
atferdsforstyrrelser i F91.- forbundet med nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser F40-F48
F92.9 Uspesifisert blandet atferdsforstyrrelse og følelsesmessig forstyrrelse
F93 Følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen
Kategorien omfatter forstyrrelser hovedsaklig kjennetegnet ved uvanlig forsterking av normale utviklingstrekk heller enn fenomener som kvalitativt er unormale i seg selv. Debut som ledd i normalutviklingen er et avgjørende trekk i differensialdiagnosen mellom følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen (F93.-) og nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (F40-F48).
Ekskl: følelsesmessige forstyrrelser forbundet med atferdsforstyrrelser (F92.-)
F93.0 Separasjonsangst i barndommen
Diagnosen brukes når frykt for atskillelse utgjør kjernen i angsten, og når angsten først opptrådte i de tidlige barneårene. Denne angsten skal skilles fra normal separasjonsangst når graden er uvanlig (omfatter også en varighet utover den vanlige aldersperioden) og når den er forbundet med betydelige vansker i sosial fungering.
Ekskl: affektive lidelser (F30-F39)
fobisk angstlidelse i barndommen (F93.1)
nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (F40-F48)
sosial angstlidelse i barndommen (F93.2)
F93.1 Fobisk angstlidelse i barndommen
Diagnosen omfatter angsttilstander i barndommen typiske for forskjellige utviklingsfaser, og som i noen grad oppstår hos de fleste barn, men som er av usedvanlig alvorlighetsgrad. Andre angsttilstander som oppstår i barndommen, men som ikke er en vanlig del av psykososial utvikling (som agorafobi), skal kodes i F40-F48.
Ekskl: generalisert angstlidelse (F41.1)
F93.2 Sosial angstlidelse i barndommen
Denne tilstanden karakteriseres ved fryktsomhet overfor fremmede og sosial usikkerhet eller angst i uvante, fremmede eller sosialt truende situasjoner. Kategorien skal bare brukes når slik frykt oppstår i løpet av de tidlige leveår, og både er av uvanlig alvorlighetsgrad og etterfulgt av problemer med sosial fungering.
Inkl: unngåelsesatferd i barne- og ungdomsalder
F93.3 Overdreven søskenrivalisering, patologisk
En viss grad av følelsesmessig forstyrrelse sees hos de fleste barn etter at de har fått yngre søsken. Søskensjalusi skal bare kodes her hvis forstyrrelsen er usedvanlig kraftig eller vedvarende, og forbundet med avvik i sosial fungering.
Inkl: søskensjalusi
F93.8 Andre spesifiserte følelsesmessige forstyrrelser i barndommen
Inkl: identitetsforstyrrelse
overdreven engstelse
Ekskl: kjønnsinkongruens i barndom (Z76.81)
F93.9 Uspesifisert følelsesmessig forstyrrelse i barndommen
F94 Forstyrrelse i sosial fungering med debut i barne- og ungdomsalder
Heterogen gruppe forstyrrelser kjennetegnet ved avvik i sosial fungering. Forstyrrelsene viser seg i løpet av barne- og ungdomsalder, men er, til forskjell fra gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, ikke primært kjennetegnet ved tilsynelatende konstitusjonell manglende eller sviktende sosial funksjonsevne som griper inn på alle funksjonsområder. I mange tilfeller synes alvorlige miljøbelastninger eller -mangler å være en avgjørende årsaksfaktor.
F94.0 Elektiv mutisme
Markert, følelsesmessig betinget talebegrensning som ytrer seg ved at barnet viser evne til å snakke i noen situasjoner, men ikke i andre. Forstyrrelsen ledsages vanligvis av markerte personlighetstrekk som omfatter sosial angst, tilbaketrekning, overfølsomhet eller motstand. De fleste av disse barna har en historie med språkforsinkelse eller artikulasjonsproblemer.
Inkl: selektiv mutisme
Ekskl: forbigående mutisme som del av separasjonsangst hos små barn (F93.0)
gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (F84.-)
schizofreni (F20.-)
spesifikke utviklingsforstyrrelser av tale og språk (F80.-)
F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen
Forstyrrelsen begynner i de første fem leveårene, og kjennetegnes ved vedvarende avvik i barnets sosiale relasjonsmønster. Tilstanden er forbundet med følelsesmessig forstyrrelse, og er påvirkelig av forandringer i miljøet. Da sees f eks fryktsomhet og økt vaktsomhet, dårlig sosialt samspill med jevnaldrende, aggresjon rettet mot seg selv og mot andre, tristhet og, i noen tilfeller, veksthemming. Syndromet inntreffer trolig som et direkte resultat av alvorlig omsorgssvikt, misbruk eller alvorlig mishandling fra foreldrenes side.
Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi fysisk vantrivsel eller veksthemming.
Ekskl: Aspergers syndrom (F84.5)
mishandlingssyndromer (T74.-)
normal variasjon i mønster for selektiv tilknytning
seksuell eller fysisk mishandling i barndommen som fører til psykososiale problemer (Z61.4-Z61.6)
udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse i barndommen (F94.2)
F94.2 Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse i barndommen
Spesielt mønster med avvikende sosial fungering som oppstår i løpet av de første fem leveårene, og med tendens til å vedvare selv om omgivelsene forandres vesentlig. Da sees for eksempel diffus udiskriminerende kontaktform, oppmerksomhetssøkende og ukritisk vennlig atferd, og unyansert forhold til jevnaldrende. Avhengig av omstendighetene kan også atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser foreligge.
Inkl: institusjonssyndrom
karakteravvik (med følelseskulde) hos barn
Ekskl: Aspergers syndrom (F84.5)
hospitaliseringssyndrom hos barn (F43.2)
hyperkinetisk forstyrrelse (F90.-)
reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen (F94.1)
F94.8 Andre spesifiserte forstyrrelser av sosial fungering i barndommen F94.9 Uspesifisert forstyrrelse av sosial fungering i barndommen
F95 «Tics»
Kategorien omfatter syndromer der det dominerende trekket er «tics». «Tics» er ufrivillige, raske, gjentatte, urytmiske motoriske bevegelser (omfatter vanligvis bestemte muskelgrupper) eller plutselige, utilsiktede vokale lyder. «Tics» oppleves som uimotståelige, men kan vanligvis undertrykkes for kortere eller lengre tid, blir forverret av stress og forsvinner under søvn. Alminnelige, enkle motoriske «tics» omfatter blunking, kasting med hodet, skuldertrekking og grimasering. Alminnelige vokale «tics» omfatter kremting, hosting, snøfting og hvesing. Vanlige komplekse «tics» omfatter å slå på seg selv, hoppe eller sprette. Vanlige komplekse vokale «tics» omfatter repetisjon av visse ord, og noen ganger bruk av sosialt uakseptable (ofte obskøne) ord (koprolali) og repetisjon av ens egne lyder eller ord (palilali).
F95.0 Forbigående «tics»
Oppfyller vanlige kriterier for «tics», men er forbigående og varer ikke lenger enn 12 måneder. De viser seg vanligvis i form av blunking, grimasering eller kasting med hodet.
F95.1 Kroniske motoriske eller vokale «tics»
Oppfyller de generelle kriteriene for «tics» med enten motoriske eller vokale «tics» (men ikke begge). De kan være enkle eller multiple og varer lenger enn ett år.
F95.2 Kombinerte vokale og multiple motoriske «tics» Tourettes syndrom
Tilstand der det er eller har vært multiple motoriske «tics» og ett eller flere vokale «tics», selv om disse ikke behøver å ha opptrådt samtidig. Lidelsen forverres vanligvis i ungdomsårene og varer ofte til voksen alder. Vokale «tics» er ofte multiple, med eksplosiv, repetitiv vokalisering, kremting og grynting. Obskøne ord eller setninger kan forekomme. Noen ganger er det også ekkopraksi i form av motoriske fakter som også kan være av obskøn art (kopropraksi).
F95.8 Andre spesifiserte syndromer med «tics» F95.9 Uspesifiserte «tics» «Tics» INA
F98 Andre atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder
Heterogen gruppe forstyrrelser som debuterer i barndommen, men som ellers er svært forskjellige. Noen av forstyrrelsene representerer veldefinerte syndromer, mens andre er symptomkomplekser som må tas med fordi de forekommer ofte og er forbundet med psykososiale problemer, og fordi de ikke hører naturlig inn under andre syndromer.
Ekskl: affektkramper («breath-holding spells») (R06.8)
emosjonelt betingede søvnforstyrrelser (F51.1)
hypersomnolens og megafagi (Kleine-Levin-syndrom) (G47.8)
kjønnsinkongruens i barndom (Z76.81)
obsessiv-kompulsiv lidelse (F42.-)
F98.0 Ikke-organisk enuresis
Tilstand kjennetegnet ved ufrivillig vannlating om dagen eller natten, og som ikke er i samsvar med individets mentale alder. Tilstanden er ikke forårsaket av manglende blærekontroll som følge av en nevrologisk lidelse, epileptiske anfall eller anatomiske avvik i urinveiene. Enuresis kan være til stede fra fødselen, eller kan oppstå etter en periode med blærekontroll. Enuresis kan eventuelt være forbundet med en mer omfattende følelsesmessig forstyrrelse eller atferdsforstyrrelse.
Inkl: funksjonell enuresis
ikke-organisk urininkontinens
primær eller sekundær ikke-organisk enuresis
psykogen enuresis
Ekskl: enuresisINA(R32)
F98.1 Ikke-organisk enkoprese
Gjentatt frivillig eller ufrivillig avføring, vanligvis med normal eller nær normal konsistens, på steder som ikke er passende i forhold til individets sosiokultur. Tilstanden kan være en unormal fortsettelse av vanlig infantil inkontinens, eller kan utvikle seg etter en periode med full tarmkontroll. Enkoprese kan også vise seg ved bevisst avføring på upassende steder til tross for normal tarmkontroll. Tilstanden kan opptre monosymptomatisk, eller som del av en mer omfattende følelsesmessig forstyrrelse (F93.-) eller atferdsforstyrrelse (F91.-).
Inkl: funksjonell enkoprese
ikke-organisk inkontinens for avføring
psykogen enkoprese
Bruk hvis mulig tilleggskode hvis årsaken er samtidig obstipasjon.
Ekskl: uspesifisert enkoprese INA(R15)
F98.2 Spiseforstyrrelse i barndommen
Spiseforstyrrelse som opptrer i spedbarnsalder og tidlig barnealder og viser seg på ulike måter. Den omfatter vanligvis spisevegring eller ekstrem kresenhet. Den skyldes ikke mangel på føde, sviktende omsorg eller organisk sykdom. Spiseforstyrrelsen kan eventuelt ledsages av ruminasjon (gjentatt oppgulping og svelging av mat uten kvalme eller mage-tarm-sykdom).
Inkl: ruminasjonstilstand i spedbarnsalder
Ekskl: anorexia nervosa og andre spiseforstyrrelser (F50.-)
    • spisevansker hos nyfødte (P92.)
    • vanskeligheter med inntak og tilførsel av mat(R63.3)
pica i spedbarns- og barnealder (F98.3)
F98.3 Pica i spedbarns- og barnealder
Vedvarende inntak av substanser som ikke er egnet som næringsmiddel, som jord, maling osv. Slikt inntak kan opptre som ett av flere symptomer ved mer omfattende psykiske lidelser (som autisme) eller som et relativt isolert psykopatologisk atferdstrekk. Bare det siste skal kodes her. Fenomenet er mest utbredt hos psykisk utviklingshemmede barn og skal da kodes med F70-F79 som hoveddiagnose.
F98.4 Stereotype bevegelsesforstyrrelser
Viljebestemte, repetitive, stereotype, formålsløse (og ofte rytmiske) bevegelser som ikke er del av noe psykiatrisk eller nevrologisk sykdomsbilde. Når slike bevegelser forekommer som symptomer ved andre lidelser, skal bare den overordnede lidelsen kodes. Bevegelser som ikke er av selvmutilerende karakter omfatter rugging, kasting med hodet, plukking eller tvinning av hår, trekking i fingrene og vinking («hand-flapping»). Selvmutilerende stereotyp atferd omfatter gjentatt dunking med hodet, påføring av slag i eget ansikt, stikking av fingre i øyet, biting i lepper, hender eller andre kroppsdeler. Alle stereotype bevegelsesforstyrrelser forekommer hyppigst i forbindelse med psykisk utviklingshemming, og i slike tilfeller skal begge forstyrrelsene kodes. Hvis et barn med synssvekkelse stereotypt stikker fingre i øyet, skal tilstanden kodes som F98.4, sammen med somatisk kode for synssvekkelsen.
Inkl: stereotypi eller uvane
Ekskl: fingersuging (F98.8)
neglebiting (F98.8)
neseplukking (F98.8)
organiske bevegelsesforstyrrelser (G20-G25)
stereotypier ved mer omfattende psykiske lidelser (F00-F95)
«tics» (F95.-)
trikotillomani (F63.3)
unormale, ufrivillige bevegelser (R25.-)
F98.5 Stamming
Talen kjennetegnes av hyppig gjentagelse eller forlengelse av lyder, stavelser eller ord, eller ved hyppig nøling eller pauser som avbryter den rytmiske talestrømmen. Diagnosen skal bare brukes hvis forstyrrelsen er så alvorlig at den tydelig forstyrrer taleflyten.
Ekskl: løpsk tale (F98.6)
«tics» (F95.-)
F98.6 Løpsk tale
Hurtig, avbrutt talestrøm, uten gjentagelser eller pauser, i en slik grad at det påvirker forståeligheten. Talen er støtvis og urytmisk med korte, hakkende løp som vanligvis forstyrrer fraseringen.
Ekskl: stamming (F98.5)
«tics» (F95.-)
F98.8 Andre spesifiserte atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder
Inkl: eksessiv masturbasjon
fingersuging
neglebiting
neseplukking
oppmerksomhetsforstyrrelser uten hyperaktivitet
F98.9 Uspesifiserte atferdforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder
(F99) Uspesifisert psykisk lidelse F99 Uspesifisert psykisk forstyrrelse eller lidelse INA Psykisk lidelse INA
Ekskl: organisk psykisk lidelse INA(F06.9)